Det er søndag morgen og jeg er klar for en ny dag. Jeg beregner litt dårlig tid til trikken, så ender opp med å løpe… Med stor sekk på ryggen, og hunden min under armen gikk det akkurat, jeg rakk trikken… hehe! Da jeg kom til Oslo s setter jeg meg i trappen ned mot plata og bare nyte solen. Alle trillekoffertene som ruller i takt med raske skritt. Noen raskere enn andre… Jeg nyter varmen fra sola mot ansiktet mitt, og ved min side sitter en trofast venn og nyter øyeblikket sammen med meg.
Mens jeg sitter der begynner tankene å løpe! Alle de forskjellige menneskene… Tenk så fantastisk! Tenk så flott at ingen er like. Alle har sine ting som er ekstra ordinert for den de er… Jeg er utrolig facinert! Et smil brer seg over ansiktet mitt mens jeg tenker på hvor heldig vi er som er forskjellige…
Veldig ofte tenker jeg på alt det presset vi i dagens samfunn står ovenfor: Hvordan man ser ut, hvilke venner man har, hva man jobber som, hvilken utdannelse man har osv. Jeg må ærlig si at jeg er så stolt over å ikke ta de samfunns forventede valgene, men at jeg tar valgene mine for meg! At andre liker ting jeg kanskje ikke liker så godt, passer jo meg og alle andre perfekt. Alle får gjøre det de liker best!
Det jeg føler mest press på er kanskje utdannelse og jobb. Hva er grunnen til at vi presser oss selv fra skole, til mer skole til jobb. Kanskje man til og med ikke liker det man studerer eller jobber med. Man vurderer kanskje å slutte å starte med noe nytt, men tørr kanskje ikke. Det hjelper da ikke om noen kommer med påstander som man ofte hører i dag. “Du får deg ikke jobb uten utdanning lenger” “En bachelor er ikke bra nok, du MÅ minimum ha master ” , “å? så du har bare fagbrev?” eller “Tar du deg en pause vil du få hull i CV?en… Det er ikke bra!”.
Fraser som dette mener jeg er en av mange grunner som bygger opp under at unge og eldre sliter mer med psykisk helse nå i dag enn hva de gjorde før. Ikke vær redd, du får jobb uten en høyere utdanning. Det kan henne det tar litt lengre tid, men det er ikke umulig! Bare vær litt kreativ! Nummer to: Fagbrev er fantastisk bra! Hva skulle vi gjort uten alle fagarbeidere? Uten snekker, rørlegger, elektriker osv. Vi hadde ikke klart oss uten de! Nummer 3: Hull i CV… Du gjør alltid noe med livet ditt, så om du har noen såkalte materialistiske hull, så går det også veldig fint!
Jeg sitter i trappen ned til plata, med solen varmende i ansiktet og alle disse inntrykkene strømmer på… Et lite sekund stopper jeg opp og bare nyter tilværelsen og alle refleksjoner stopper. Rett før jeg løper til toget streifer tanken meg igjen…
Hva er grunnen til at vi sliter sånn med å akseptere forskjeller, når vi egentlig setter veldig pris på de?
Mange gode tanker der. Emilie, du tar deg tid til å stoppe opp og tenke over ting. Ja, vi er forskjellige, heldigvis, ellers ville verden blitt usedvanlig kjedelig. Selv ikke min alder går verden helt på skinner, enda jeg har vært 42 år i arbeid og burde bare ha satt meg ned og nytt livet. Hva er det egentlig å nyte livet?
Bjørn Isachsen: Jeg tror aldri livet vil gå på skinner, men man kan gjøre det beste ut av situasjonen man er i 🙂 Å nyte livet er en ting for meg, og for noen andre kanskje noe annet. Jeg tenker det kommer an på situasjonen man selv er i livet og hvor mye som skal til for at man er fornøyd med noe. Hva som skal til for å “nyte” en situasjon er det nok ikke ett svar på, men mange 🙂 Det er jeg veldig glad for!
Du gir så kloke svar på litt vanskelige spørsmål. Det er derfor jeg følger din blogg med interesse. Jeg vet fortsatt ikke helt hva det er å nyte livet for min egen del – jeg har mange interesser – og prøve å dyrke dem så godt jeg kan. Men turer ute i skog og mark vet jeg at betyr mye for meg. Har sunget i kor i over 40 år, det betyr noe, samt sterkt interessert i klassisk musikk. Akkurat i dag feirer vi mitt “bonusbarns” 11 års dag. Hun er født og vokst opp i Kenya, men er nå så norsk som noen. Spennende å følge med.
Bjørn Isachsen: Tusen takk for et enormt kompliment! Masse gratulerer med dagen til bonus datteren din 🙂