Jeg har for første gang i 2018 gått opp til det jeg kaller utsikten. Det er en flott plass nær der jeg bor. Der har jeg mulighet til å se utover et vann som er omgitt med fjell på hver side. Det er så majestetisk! Jeg sitter der helt alene på en trestamme, bare kjenner vinden stryke meg på kinnet. Samtidig observerer jeg den lykkeligste gutten jeg har sett på lenge. Min firbente venn har en fart som får barken på bakken til å sprute omkring han, hehe! Fantastisk å se på. Jeg tar meg selv i å sitte å smile og le uten at noen andre er i nærheten. Det er virkelig lykke!
Midt på plassen fikk jeg se det var noen som hadde laget to dumphusker, det var så hyggelig! Jeg gikk rett bort og testet de ut. utrolig gøy!
Mens jeg sto der, gikk det plutselig opp for meg at livet er som en dumphuske… Noen ganger går alt på skinner og dumphusken står med likevekt, der ingen ender berører bakken. Det virker som man svever, og alt er bare perfekt! Som man vet er det ikke lenge av gangen man klarer og holde husken i likevekt, og da dumper den ene siden ned i bakken. Når det er gjort så opplever jeg at det kan være vanskelig å få likevekten tilbake fordi man er så ivrig. Man ender opp med å dumpe frem og tilbake flere ganger før likevekten etterhvert gjenvinnes igjen. Det føles fantastisk, og svevende igjen!
Dette er slik jeg føler det i dagliglivet også… For å komme fremover må man gjennom mange “dump” frem og tilbake før likevekten gjenvinnes. Når man har hvert gjennom utfordringer oppnår man mestring og fremgang (unik følelse). Jeg lærer alltid noen nytt, som kan hjelpe meg å vinne tilbake likevekten raskere neste gang! For hver gang jeg er ute av likevekt må jeg kjempe for å komme meg tilbake, dette gjør meg sterkere. Man blir flinkere og flinkere til å være 100% seg selv, som gjør det lettere og leve med og uten “dump” i hverdagen. Erfaring lenge leve!
Er ikke livet fantastisk! Av og til kan man komme ovenfor situasjoner som ikke føles rettferdig, men som regel er det en mening med alt… Det tror i alle fall jeg. Når motgangen treffer meg pleier jeg å si til meg selv “Det er en mening med at akkurat du skal være med på dette”, “jeg lærer noe av dette også”.
Det slår aldri feil!
<3
Jeg vet du har rett. Livet går opp og ned, hele tiden, fra dag til dag. Hvis du tenker slik som du gjør, vokser du med det. Egentlig rart du har kommet så langt så ung som du er. Tror ikke jeg forsto det før jeg var oppe i 50-årene. Men etter hvert vil du nok oppdage at dumphuskebildet er litt for svakt. For min egen del vil jeg si berg og dalbane, hvor det tøffeste arbeidet har vært å komme seg opp fra bunnen. Det har tatt tid – lang tid. Men jeg har vært heldig, og det håper jeg også du er. Sånn apropos. Du ser ut over fjell og vann. Du løper ikke etter trikken mer? Så du er fortsatt i Hallingdal?
Bjørn Isachsen: Tusen takk! Nei, løper ikke til trikken lenger. Jobber med geiter i Hallingdal fortsatt 🙂
Can You Take Amoxicillin Capsule Apart Achat Viagra Femme Cialis Generic Levitra 40 Mg Cheap Tadalafil Online Ed Cures