Det begynner å bli mørkt ute, og det regner… Regner så utrolig masse! Jeg sitter inne og kan høre veggene slite på grunn av den kraftige vinden. Regnet trommer på ruten en kraftig sang som minner meg om noen som spiller på en stor indianer tromme. Den følelsen når noen begynner å tromme forsiktig, små yndige lyder, for så at det utvikler seg til å bli en kraftig sang som får hjertet mitt til å vibrere! Det er slik jeg føler det med regnet. Man kan høre det komme, som duskregn, og ende i strie strømmer som renner langs rutene.
Jeg sitter inne på en krakk, rett ved vinduet og ser ut, og tenker “Så heldig jeg er som har et sted å gå inn så jeg slipper å bli bløt og kald” Jeg kjenner meg enda mer heldig da jeg kan kjenne varmen kommer krypende fra ovnen som står midt på gulvet i det vesle huset. Det er ikke innlagt elektrisitet, så mørket begynner å ta rommet. Jeg finner frem fyrstikker og tenner først ett lys, men ender med en hel haug. Rommet er plutselig varmt, og jeg kan kjenne roen i kroppen senke seg mens moder jords indianer tromme fortsetter og kapre hjertet mitt.
Jeg sitter nå alene på benken min inntil vinduet og lukker øynene… Hører på den vakre trommen spille en dramatisk sang, og jeg kan igjen kjenne takknemligheten bre seg i kroppen ved tanken på hvor heldig jeg er som kjenner bevegelsen av moder jords tromme!
Takk for en nydelig opplevelse! <3
#natur #natureheart #norge #tromme #regn #indianertromme #følelse #kjenne # utno #varme #takknemlighet #høstfølelse
Naturen har sine signaler. Det gjelder å lytte til dem og ta imot og være takknemmelig. Å være så nær naturelementene er et privilegium, Emili. Vi glemmer i vår teknifiserte hverdag at vi lever i en Natur, som også kan være brutal og rå. Det er viktig ikke å glemme naturen og naturelementene, men også ta imot når naturen gir – for eksempel nå om sommeren, da naturen viser sin rause side.
Bjørn Isachsen: så flott skrevet <3