Mange inntrykk, mange tanker. Det er ikke lenge siden jeg satt her jeg gjør nå, og bare gledet meg til å komme meg ut for å gjøre noe nytt… Jeg hadde de planene, og kjørte på. Det er slik jeg føler det nå. En periode er over og en ny er på vei. Jeg er klar for nye høyder, nye utfordringer, nye steder, nye folk! Det er en ny tid i vente og jeg kan ikke vente!

 

 

 

Akkurat nå står tiden stille og jeg vet akkurat hvordan jeg skal komme meg videre, men er det virkelig nødvendig? Jeg er, og har alltid vært et arbeidsjern, og det er jeg fortsatt… Gleder meg til å gå på jobb og gleder meg til hva dagen bringer. Hvilke nye kunnskaper kan jeg tilegne meg i dag? Hva kan jeg bli bedre på? Jeg elsker utfordringer, og nyheter. Det trenger ikke å være store endringer, men noe som gjør at jeg føler mestring!

Noe som gjør at jeg føler at jeg er til nytte for samfunnet! Det er ikke vær dag jeg føler det sånn, men som regel. Jeg elsker den følelsen av lykke som brer seg i kroppen når man har fått til noe nytt. Det følelsen av at man nesten flyr over bakken er fantastisk! Her om dagen for eksempel lærte jeg meg å skifte redskap på Multione. En truck liknede maskin, der man kan koble på pallegaffel, skuffe og lignende. Jeg var så stolt over meg selv for at jeg fikk det til. Endelig kunne jeg gjøre enda en ting uten å få hjelp.

 

 

 

Tenk… så lite som skal til bare for å føle mestring og nytte. Det er jo absolutt ikke alle som har behov for å føle på dette… Det er helt greit, men det er viktig å finne sin greie. Finn det som er best for deg, og jobb for å oppnå dette. Alt er like bra, bare det er godt nok for deg!

Da jeg sitter her og skriver dette innlegget slår det meg hvor mye jeg har lært det siste 1,5 året ved å være budeie. Hvem skulle tro at det var det jeg skulle ende opp med? En to måneds kontrakt endte opp med 1,5 år. Wow! Jeg er så takknemlig for alt jeg har lært, og alt det jeg lærer hver dag. Det er virkelig ubeskrivelig!

Jeg kan ikke annet enn å takke…

Så… Takk <3

#arbeidsjern #takk #takknemlig #inntrykk #tanker #følelser #nytt #utfordringer #følenytte #norge #ståpå #meg #natureheart 

 

 

 

 

Det er helt mørkt, og jeg kan ikke se noen ting. Jeg forsøker å fokusere slik at jeg kanskje kunne hatt mulighet til å se noen siluetter, men nei. Jeg ligger der helt stille under dyna, og jeg kan ikke en gang høre meg selv puste. Det er virkelig helt stille. Jeg kan kjenne kroppen min synke sakte ned i madrassen.

 

Det er virkelig slik jeg føler det nå om dagen. Alt er helt stille, ingen tanker, ingen meninger, ingen ingenting. Det er helt forferdelig! Den personen jeg kjenner er ikke der akkurat nå. Det er akkurat som om den flotte, vakre dama har tatt ferie og jeg fikk ikke lov å være med… Så dårlig gjort!

 

Realiteten slår meg hardt i ansiktet og jeg innser at jeg er tilbake i senga mi, under dyna. Jeg kjenner øyelokkene bli tyngre og tyngre, men jeg kjemper for å holde de oppe. Hva er det jeg egentlig kjemper for? Jeg har virkelig ingen anelse!

 

Det er en evig kamp med meg selv og mine krav. Hva jeg krever av meg selv og hva jeg faktisk har kapasitet til går ikke hånd i hånd. De blir ikke enig etter en lang diskusjon med meg selv husker jeg ikke mer… Jeg sovnet.

 

 

 

Sov

Sov i ro

Det er natt, og på tide å hvile.

Benytt sjansen, det er ikke sikkert den viser sitt ansikt på en stund.

Sov

Sov i ro, vakre

Du trenger det

Hvile

Et ukjent ord for så mange, men ikke fjernt!

Hvil deg nå!

Du fortjener det

Det er ikke noe jeg bare sier!

Selv om du innbiller deg det!

Hvil

For å bli sterkere!

Så du klarer å reise deg igjen!

Så benytt sjansen

Sov

Sov i ro

VAKRE <3

 

#vakre #sov #søvn #hvile #natur #vakker #vakre #dame #dikt #realitet

 

Det er en annen hverdag, en annen tid, en annen fortsettelse. Jeg sitter i stua å hører lyden av flammene som blafrer i ovnen. Varmen begynner å bre seg ut i rommet, og jeg føler meg mer og mer tilfreds. Jeg sitter i en rød Chesterfield stol med teppe over meg og bare lytter til flammenes lek. Jeg åpner døren til ovnen et lite sekund for å se på flammene. De er så unike, så enestående, så flotte! De tar meg inn i en annen verden. En verden der jeg kan slappe helt av og bare nyte. En verden der jeg er fri!

 

 

 

 

Tankene slutter å spinne for et øyeblikk og jeg kan virkelig kjenne på varmen som treffer ansiktet mitt! Litt nært, men behagelig.

Lyden av flammene får meg til å slappe av. De får meg til å forlate denne verdenen. De tar meg med på en reise… En reise som ikke likner noe annet jeg har vært med på tidligere.

 

Jeg sitter ute under stjernehimmelen foran et bål sammen med mange andre. Det er helt stille, bare lyden av flammene og vinden i trærne. En av de som sitter rundt bålet med meg begynner å synge. Det er en yndig liten melodi… Melodien tar meg med på en reise… En reise som ikke har vært lett. Som ikke alltid har gått som det burde, men som endelig etter mye slit kan se målet langt borte.

 

En tåre renner nedover kinnet mitt der jeg sitter i min røde Chesterfield og drømmer meg bort i flammenes historier. Tenk hvor mye flammene har vitnet og opplevd. Noe som de ønsker å fortelle videre, og noe de aldri vil dele med noen.

 

 

 

 

Det røde

Orange

Gule…

Sprakende, leende, levende

Banebrytende

Flott, vakkert, yndig, brutalt

Elsk

Flammer fra fortiden, nåtiden, datiden.

Velkommen

Lev med oss

For oss

Støtt oss!

Dere vet så mye

Så mye mer enn…

OSS!

Så fortell:

Røde, Orange, gule

Fortell

Vi venter i spenning, slipp oss inn!

Elsk

Kjære flammer…

Elsk

Av Emeli Torvund

 

#flammer #historier #drømmer #dikt #norge #natur #bål #fire #spenning #natureheart #egenskrevet 

 

Det er redselen, livet, kjærligheten… Hvor skal man begynne og hvor skal man fortsette? Jeg har ikke bakkekontakt med virkeligheten. Hvordan skal jeg skaffe meg virkelighet i en virkelighet som er for surrealistisk. Jeg ønsker virkelig å yte mitt beste, gi alt, være meg! Hvordan? Hvordan være noe man ikke har kontakt med? Hvordan finne noe man ikke vet hva er? Hvordan bevege seg i retning noe man ikke har opplevd før? Hvordan bygge på noe man ikke har kunnskap om fundamentet? Hvordan vite hvordan?

 

 

 

Mange spørsmål, veldig få svar. Hva er neste steg uten å tråkke på noens tær, uten å kjøre helt til holdent over mine følelser, tanker og meninger? Hvordan komme seg over opplevelser fra fortiden uten å legge skylden på noen andre enn seg selv? Hva skal til for at fortiden med dens arr og skavanker skal kunne brukes som en styrke og ikke en svakhet? Hvordan bruke det jeg har opplevd til det positive? Hvordan akseptere at ikke alle er like selv om det kan virke sånn noen ganger?

Mine opplevelser og erfaringer lærer meg alltid noe nytt! Noen ganger ser det ut som jeg allerede vet, men når det kommer til stykke vet jeg ingenting. Det er ganske skremmende, men ikke uoverkommelig. I alle fall er det det jeg sier til meg selv! Noen ganger kan jeg føle på at det finnes ingen andre løsninger enn at “jeg klarer meg best selv” Noen ganger… De fleste ganger ender jeg i “klare meg selv” gropa, men heldigvis har jeg bestevenner som drar meg hardt og brutalt opp igjen. Det er veldig deilig, men ubehagelig. Det er ingen noen gang som syntes det er 100% behagelig å endre vaner. Det vante er trykt og kjent. Det er det vi liker. Det er ikke det samme som at det er den beste løsningen. Da er det fint å ha andre rundt som kan være objektive i situasjonen og bryte gjennom med litt fornuft!

 Det er nødvendig.

 

 

 

Selv om jeg ønsker at noe fra fortiden bare skal forsvinne og jeg tror av hele mitt hjerte at jeg er over det, så er det ikke sånn. Jeg vet innerst inne at når jeg har jobbet meg gjennom noe vil jeg komme meg over det, men det tar tid. Som oftest har hodet mitt ikke tid til sånne ting. Jeg ønsker å komme meg over det og komme meg videre, men det skal heldigvis litt mer til. Jeg sier heldigvis fordi jeg vet jo at om vi bare kunne knipse og være over noe hadde vi aldri stått like sterke, lært like mye, oppnådd like mye, vært like kloke!

Jeg er takknemlig, men til tider bitter og sint for at jeg ikke bare kan takke frykten og sinnet for oppmøtet og sende de på dør og bare takke og gå videre!

Så med det vil jeg begynne å øve på å takke, og deretter sende noe av fortiden på dør.

Takk for oppmøtet, men nei takk <3

 

#redsel #kjærlighet #livet #norge #kvinne #gåvidere #lære #sterkere #nødvendig #bestevenner #tanker #spørsmål 

 

Det er allerede mørkt ute, jeg har nå gått om bord på toget mot Oslo og er klar for fire dager fri. Det er nesten helt stille på toget bortsett fra et par som snakker litt lavt for seg selv. Jeg sitter å ser ut vinduet… Jeg ser egentlig ingenting, annet enn omrisset av trærne som så fredelig viser sin skikkelse i mørket! I ny og ne farer vi gjennom tettsteder og byer, der hus og leiligheter syntes å være små lys i massevis. Vi kom fra mørket til en klar stjernehimmel. Det er utrolig fascinerende! Alt går så fort, men samtidig så sakte. Jeg kan kjenne toget bevege seg gjennom det norske landskapet med en enorm hastighet, men samtidig er det litt mer enn fem timer til jeg er hjemme. Det føles lenge.

 

 

 

 

Jeg lengter virkelig etter å få ligge i min egen seng, våkne opp i mitt fargerike rom. Der jeg kan kjenne den gode energien flyte godt rundt meg. Vakre friske nyplukkede blomster på nattbordet og en ny dag i vente.

Jeg tar meg selv i å fortsatt sitte å stirre ut av vinduet på toget ut i det svarte mørket. Det vakre svarte mørke. Jeg har så mange ganger lurt på hva som gjør at så mange av oss er mørkeredde. Er vi virkelig så avhengig av synet vårt at med en gang en pære ryker, eller det blir natt kommer redselen krypende. Spørsmålene som stilles om hva som skjuler seg i mørket, der vi ikke ser? Hva vi går glipp av på grunn av mørket? Dette er spørsmål som jeg har stilt meg selv flere ganger. Noen ganger fordi jeg er redd! Andre ganger fordi jeg er nysgjerrig… Mest av alt fordi jeg ser for meg området eller rommet på dagtid, og da kommer ingen av disse spørsmålene frem. Så snart det blir mørkt blir alt så annerledes, og spørsmålene begynner å dukke opp.

 

 

 

 

Natt

Nattens mørke

Hvil i fred kjære deg!

Du, som får oss til å stille rare spørsmål.

Mørke, mørke

Spenning, redsel… Hva mer?

Natt blir til dag

Men ikke enda…

Hvile, og vi skal hvile!

I nattens stille mørke.

Pust ut…

Og hvil, vi alle trenger det!

Så nyt det!

Takk nattens mørke.

Takk <3

Av Emeli Torvund

 

#Mørket #natten #spørsmål #nytdet #fridager #norge #tog #dikt #egenskrevet #pust #meg #goyourownway 

 

 

Etter jeg var ferdig i fjøset i dag, var jeg så mentalt sliten. Følelsen av å “måtte” være tilgjengelig hele tiden tok kveletak på meg. Jeg visste ikke hva som hadde fått glasset til å renne over, men noe måtte skje. Jeg la bort Mac’en, og satte telefonen på flymodus. Den roen som senket seg i rommet var helt unik. Jeg kjente jeg fikk rom til å puste igjen. Jeg satte meg godt til rette med boken min og leste nesten ett kapittel før jeg fikk en enorm trang til å gå ut.

 

 

Jeg åpnet døren ut og en varme som nesten ikke kan forventes av en norsk sommer slo imot meg. Det var så deilig. Dugget lå fortsatt i gresset, og speilet solstrålene slik at de små dråpene så ut som diamanter. Det var helt nydelig! Jeg fikk følelsen av å vasse i diamanter. En veldig spesiell følelse, men magisk. Rett nedenfor huset har de som bor over meg en grønnsaks hage, hvor de også planter andre vekster. Det er alltid så spennende å ta turen ned dit for å se om det er noe nytt som ønsker å vise seg. I dag var ringblomsten i full blomstring, det var så nydelig! Alle de vakre, varme fargene! Wow… Jeg satte meg ned i gresset selv om det var litt vått, og bare pustet inn høst luften!

Der jeg satt kunne jeg kjenne den varme vinden kjærtegne ansiktet mitt, mens den deretter danset videre blant gress stråene. Jeg følte meg så heldig som fikk lov å være en del av dette. Det er virkelig ikke en selvfølge! Privilegert er ordet jeg leter etter! Jeg er privilegert som får være en del av naturens bevegelse og dans.

Jeg bestemte meg for å sove litt, med et forsøk på å få litt overskudd, og glemte i dette å sette telefonen tilbake på vanlig modus. Jeg må si: Det var helt nydelig! Slippe å bli avbrutt i hvilingen min og kunne nyte dagen uten ytre påvirkninger. Jeg kjente virkelig på hvor lenge siden sist jeg hadde koblet av.

 

 

 

Etter en dag i flymodus satt jeg igjen med en følelse av frihet! Istedenfor å fordele bruken av telefon, og Mac utover hele dagen gav jeg meg selv tid til å gjøre det nødvendige morgen og kveld. Det var så deilig!

Jeg tenkte for meg selv…

Flymodus var den “letteste” måten å koble av for å koble på!

Takk for at jeg fikk en real påminnelse om livet! <3

 

#flymodus #kobleavforåkoblepå #livet #norge #natur #natureheart #påminnelse #lettelse #deilig #diamanter #dugg #sol

 

 

Ja eller nei… For eller imot… Fornøyd eller ikke fornøyd… Slutte eller bli… Hvor skal jeg starte? En indre kamp regjerer i kroppen min, og jeg vet ikke hva jeg skal starte med eller hva jeg vil endre. Hvordan jeg skal komme meg videre, med et godt utfall, er vanskelig å si. Jeg ønsker at… Eller nei. Jeg kunne tenkt meg at… Eller nei. Uansett hvordan jeg vrir og vender på det kommer jeg bare frem til en løsning jeg ikke er fullt og helt fornøyd med. Det sies at man må ofre noe for at fremgang skal oppstå… Til vanlig ville jeg vært helt enig, men akkurat nå, er jeg ikke enig! Jeg kan ofre mye, men helsa mi er ikke en av de tingene! Da hjelper det ikke å komme fremover på andre plan om til syvende å sist jeg ikke kommer til å kunne være med på gleden av fremgang og suksess… Fordi kroppen ikke henger med.

Min emosjonelle tilstand for dagen var nå lav… Jeg forventet ikke at når jeg minst ventet det skulle min reddende engel komme. Ikke en sånn engel som flyr ned fra himmelen for å hjelpe deg. Heller ikke den typen som vil stå på pinne for deg for at dagen skulle blitt bedre, men positivitetens engel som ikke har vist sitt ansikt på en stund, bare i tanker og visjon. En engel av solens lys!

 

 

Du min vakre engel

Du…

Jeg har savnet deg!

Ditt vakre åsyn

Din hjertelige latter, og ditt vakre smil.

Din tilstedeværelse.

mmm…

Du, reddet dagen min!

Du og din energi, som du valgte å dele med meg.

Jeg er glad i deg.

jeg er takknemlig.

Du som viser ditt ansikt akkurat når tiden er inne.

Som en bølge i stille farvann, rister du løs på meg.

Men roer meg ned igjen.

Jeg er takknemlig.

DU er unik, og jeg er heldig som får være nær.

Ta vare på, det rare og vakre

Min reddende engel.

<3

Takk!

 

#engel #reddet #kamp #dikt #norge #natureheart #natur #elskhat #avgjørelser #tro 

 

Jeg går inn i fjøset og klokken er bare 06.00 om morgenen, jeg er klar til å begynne dagen. Det er helt stille helt til jeg setter på lyset og koret er i gang. Det er akkurat som de savner meg fra dag til dag! Jeg blir like glad for å se de vær gang jeg går inn i fjøset!

 

 

 

Jeg blir møtt av en velkomst komité som ønsker hvert sitt kyss på nesa før de fornøyd forlater gjerdet og begir seg videre inn i fjøset klar for å bli melka. Det er helt utrolig, jeg blir like fasinert hver gang jeg kommer inn den døra og de står der å venter på at jeg skal gi de en klem eller et kyss. De er virkelig unike!

Jeg har mange ganger tenkt på hvordan jeg kommer meg gjennom de dagene som er tyngst, lange dager med mange timer arbeid. Så kommer jeg til å tenke på solstrålene mine som står å venter på meg, som er avhengig av meg for å ha et godt liv. De vakreste jentene og guttene mine!

 

 

 

Jeg kan sitte på huk inne i fjøset og hver gang kommer de samme geitene bort til meg. De hilse på meg med et muuu… En litt tynnere lyd enn kua, mens de løfter opp overleppa. Der jeg kan se den nakne gommen deres! Glade som bare det kommer de mot meg for å få kos. De er så forsiktige… For det meste! Jeg kan sitte med ansiktet mitt inntil deres og bare motta deres kjærlighet, og de er mottagelig for min

Jeg virkelig elsker de!

Jeg har så mange ganger tenkt på hvor mye dyr betyr for mennesker. Uansett hva slags dyr det er… Slange, katt, hund, geit, ku, spiller ingen rolle. De er våre gledes kilder. Når ingen andre er der, vil de alltid være der! Er det ikke fantastisk! Jeg syntes i hvert fall det. Min kjære Healy er alltid glad uansett hva som skjer, og jeg kan ikke takke han nok for hvor mye det betyr for meg! Hvor mye det løfter meg opp og frem. Det minner meg på kjærligheten jeg er kapabel til å dele, og at alle bagateller bare er bagateller, og ikke store problemer.

Jeg er så takknemlig for å ha alle disse vakre skapningene i livet mitt!

Dere er virkelig min kjærlighet!

Takk <3

 

#kjærlighet #geit #kyss #klem #natur #bilder #natureheart #takknemlig #dele #norge 

 

 

 

 

Det har virkelig regnet i hele dag, og det har ikke vært veldig fristende å gå ut, selv om jeg liker regn!

Ca kl 16.00 lettet det, og jeg kom meg ut så fort som mulig. Jeg trengte virkelig å fylle på min egen krukke meg lykke! Jeg gikk sakte gjennom skogen, og bare hørte på regndråpene som falt fra buskene, og fuglene som kvitret. Bare siden i går har skogen blitt mer fargerik! Den tåkete verdenen jeg har funnet meg selv i de siste dagene har lettet og jeg er kapabel til å se detaljer igjen. Det er så deilig!

Jeg føler jeg lever igjen!

Jeg er meg selv igjen!

Jeg setter meg ned på huk og studerer fargene i en kvist jeg har funnet, mens jeg hører lyden av Healy som løper rundt meg av glede for at regnet har sluttet! Jeg finner fort ut at en kvist ikke bare er brun, slik vi ofte tegner den. Den har så mange fargekombinasjoner som gjør at vårt øye ser den som brun. Er det ikke fantastisk!

 

 

 

Oppe på utsikten min, der jeg pleier å sitte er det nå helt stille. Healy har satt seg ned ved siden av meg, og vi bare nyter stillheten sammen <3

Jeg har lurt på hva som er grunnen til at jeg ikke har vært kapabel til å ta inn følelser, lyder og detaljer den siste tiden. Jeg tror endelig jeg har funnet ut hva som er årsaken til det… STRESS… Jeg trodde ærlig talt jeg ikke holdt på med sånt! I hvert fall ikke i den grad at det ville gå ut over meg selv. Men tydeligvis!

Jeg gjør alt av gjøremål så fort jeg bare kan så jeg kan sette meg ned å ikke gjøre noe som helst! Jeg gleder meg hvert et sekund til å ikke gjøre noe. Det er ikke likt meg! Jeg liker å være aktiv, men nå er jeg sliten… Ikke så sliten fysisk, men psykisk.

 

 

 

Alene der jeg sitter finner jeg meg selv si høyt og tydelig:

– Du er bra nok som du er!

– Du gjør en kjempe jobb Emeli!

– Jeg er stolt av deg!

– Slapp av: You got this!

Jeg sitter igjen med en følelse av stolthet som fyller hele kroppen. Det er ikke den følelsen du får når noen andre er stolt av deg, men den viktigste følelsen… Den du får når du er stolt av deg selv. Det var nettopp den følelsen jeg fikk oppleve i dag!

Takk <3

 

#stolt #meg #jeg #stoltavmegselv #norge #stillhet #natur #naturenslyder #natureheart #stress #fysisk #psykisk #lykke #lykkekrukke

 

 

 

Alt er tåkete rundt meg, ikke fysisk men psykisk. Hva har skjedd de siste dagene? Jeg vet sannelig ikke… Ikke det at jeg ikke husker hva jeg fysisk har vært med på, men tankene mine har på en måte vært på “pause”. Jeg fôrer geitene som vanlig, men i dag er det akkurat som om jeg personlig ikke er med på det… Det føles ut som kroppen går på autopilot. I hodet mitt kan jeg se meg selv jobbe. Det er akkurat som om jeg er en flue som sitter på veggen og ser på meg selv. Det er litt ubehagelig må jeg innrømme! Det er lenge siden jeg har opplevd dette…

Jeg blir litt frustrert for jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det… Hvordan jeg skal komme meg ut av “Flueperspektiv” tilbake til livet mitt! Jeg ønsker ikke å sitte på sidelinjen i mitt eget liv!

Det er dette som kanskje blir omtalt som en ut av deg selv opplevelse… Jeg føler det allikevel ikke det sånn. Jeg er jo her, bare ikke i nuet! Akkurat som om jeg har sett meg selv gjøre dette før. Det viktigste for meg er å leve i nuet og være lykkelig, men akkurat nå føler jeg meg “fanget” i en situasjon jeg ikke helt vet hvordan jeg skal komme meg ut av.

Etter en stund er jeg “tilbake” i min egen kropp. Jeg kom til å tenke på at denne situasjonen jeg nettopp var en del av kan jeg tenke meg at det er flere som også har opplevd, eller er inne i.

 

 

 

Jeg har funnet ut at for meg, så er svaret for å komme seg ut av tåken: FOKUS! Hvilket fokus har man i de daglige rutinene? Har man i det hele tatt fokus på noe, eller går alt på autopilot? Dette er nok forskjellig fra person til person. Mitt fokus når denne “tåken” lå over meg, og jeg så meg selv jobbe fra et “flueperspektiv” ble mitt fokus å kjenne etter på hver minste lille bevegelse. Hvordan grepet mitt rundt spadehåndtaket var, hva jeg så på, hvordan blikket mitt streifet over alle detaljene i fôrsentralen, hvordan min posisjon på gulvet hadde påvirkning på mine bevegelser osv… Jeg brøt ned alle fysiske og psykiske gjøremål til bitte små biter. Som om jeg aldri hadde gjennomført noen av oppgavene tidligere. Denne typen fokus fikk meg tilbake til meg selv, i nuet… Deilig, etter å ha sett min egen kropp handle “uten” meg i flere dager.

FOKUS for meg er en viktig del av hverdagen og når det forsvinner er det viktig å finne det tilbake!

ENDELIG ER FOKUSET TILBAKE!

 

#fokus #flue #egetliv #nuet #norge #meg #fortvila #autopilot #tåke #livet #livetmitt