Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

En nydelig morgen… Meg, tåken, sola, litt dans og Healy. Helt fantastisk. Da jeg våknet opp i dag kunne jeg se tåkehavet omringet huset. Det føltes veldig mystisk, og spennende. Jeg føler mange ganger at jeg forbinder tåke med det ukjente, det man ikke kan se, eller vite om. Tåke for meg er også kunst, det kommer bare an på hvordan jeg ser på det.

I dag var det akkurat som jeg gikk inn i en verden fylt med tåke. Jeg kunne se helt klart cirka en meter i radius rundt meg, men mer enn det var det ikke snakk om. Det viste seg at det skulle ikke ta lange stunden før det klarnet opp. Solen begynte å titte frem bake trærne og forsøkte alt den hadde å skinne gjennom det tykke tåkelaget.

Når jeg sto der og så på at solen steg opp på himmelen, men kunne ikke se noe annet enn en lyskule bak tåken. Det var magisk. Jeg begynte å undre, hvor lang tid tar det før solen klarer og trenge igjennom? Kommer himmelen til å klarne opp i dag, eller vil tåken regjere hele dagen? Selv om jeg undret visste jeg at jeg ikke kommer til å få noe svar på dette før dagen er omme, og jeg hadde vært til stede i denne dagen. Jeg vet at selv om værmeldingene spår hva slags vær det skal bli, så kan været være lokalt, det kan ta en helomvending eller bare bli akkurat som de sier det skulle bli.

Jeg bestemte meg for noen år tilbake at jeg skulle slutte å se på værmeldingen og heller leve med det som kom den dagen, og være glad og fornøyd med det. Selvfølgelig har jeg sjekket værmeldingen, men jeg planlegger ikke dagene mine slavisk etter dette. Jeg har funnet ut at om jeg ”vet” hva som kommer, bli jeg aldri helt fornøyd, men om jeg lar tingene komme som de var ment er jeg alltid fornøyd uansett hva som måtte komme.

Jeg er takknemlig for at været varierer og at vi får oppleve alle årstidene som vi har her i Norge. Det er virkelig fantastisk!

Hvordan forholder du deg til været? Eller gjør du det?

Ha en fantastisk dag videre! Kjærlighet til dere alle <3

Ønsker du å få daglige oppdateringer kan du følge meg på Facebook HER eller Instagram HER <3

#været #norge #bilder #foto #norsknatur #blogg #naturblogger #nytdagen #positivitet #takknemlighet #kjærlighet 

Duften av vår siger inn gjennom det åpne vinduet mitt der jeg sitter å jobber. Jeg tror det er første gang i år at jeg har kunnet hatt vinduet åpnet uten at jeg føler at jeg skal fryse ihjel. Det er endelig plussgrader og jeg kan høre at det er enda mer liv blant dyrene enn det pleier. Det er relativt overskya i dag, men allikevel en flott dag!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg bestemte meg for å ta lunsjen ute, som en god fortsettelse på mandagen… Det var utrolig deilig! Ingen vind, og lukten av leire og råtne blader… Det er kanskje rart å si, men det er en god lukt. Det er en lukt som tilhører våren. Det er en lukt som for meg bringer frem glede og en lengtende følelse for at sommeren ”snart” er i anmarsj. Det er litt tidlig å si det enda, men våren er i hvert fall like rundt hjørne. Jeg tar meg selv i å gå og flytte på isen og snøen som fortsatt ligger flekkvis i hagen for at våren skal komme fortere.

Rett ovenfor der jeg har sittet og spist lunsjen min ble det hengt opp fuglekasser i fjord, og nå er snart tiden inne for at de flytter inn på nytt. Jeg bestemmer meg for at jeg skal sjekke om alt er klart for de nye som skal flytte inn. Jeg finner en stige og går opp, men der var det ingenting. Det samme i det andre treet… Det var litt skuffende at det ikke hadde vært noen der, men samtidig så er det nå klart for nyinnflyttede, og det er veldig hyggelig!

Da dette var gjort kunne jeg kjenne at skogen ropte på meg, jeg var klar for en tur blant de grønne grantrærne og restene av snø. Det var så stille, men samtidig så fullt av lyd. Skogen begynner å våkne til live igjen, det er så fantastisk å få lov til å oppleve det!

I dag gikk jeg og mamma på tur sammen, og vi tuller alltid. Det er ingen dag uten tull, såå… Vi bestemte oss for å kle oss ut i skogens prakt. Det ble så vakkert! Eller hva syntes du? Vi lever under troen at latter forlenger livet, så vi ler så ofte og så mye vi kan. Det er så herlig!

Hva gjør du for at mandagen skal bli en fantastisk start på uka? Slenger du deg på latterkula du også?

Kjærlighet til dere alle! Lenge leve latter! <3

Ønsker du å få daglige oppdateringer kan du følge meg på Facebook HER eller Instagram HER <3

#Mondayfunday #monday #norge #natur #jenterpåtur #tur #moro #fun #levalivet #positiv #motivasjon #livsglede

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hver dag prioriterer jeg tid til å lese nye artikler, innlegg eller bøker om mennesker som inspirerer meg. Det er ikke nødvendigvis at de gjør det samme som meg, men det er noen jeg ser opp til. Noen som jeg beundrer for det arbeidet de har lagt ned i hva enn de driver med. Jeg henter inspirasjon primært hos meg selv, men nesten like mye hos andre mennesker som kjemper for deres drøm og mål her i livet.

På morgenen i dag sjekket jeg IG story som jeg gjør hver dag. Hvor en fantastisk dame jeg slavisk følger hadde lagt ut svar på et spørsmål hun hadde fått flere ganger. Spørsmålet var ”Hvordan klarer du å holde motivasjonen oppe når du trener sånn som du gjør?” Den flotte dama jeg snakker om går under navnet @solfure på instagram og heter Ingeborg! Hun er en enorm inspirasjon for meg. Hun holder på med håndbalanse, og poesi, men for meg er det ikke bare det hun betyr for meg. Hun bringer med seg latter, tanker, kloke ord, livsvisdom, flotte bilder og har skapt en ny måte der vi alle kan være med å hjelpe de som trenger det mest, og masse, masse mer. Hun er virkelig enestående i mine øyne.

Det hun svarte på spørsmålet var…

” Først av alt: Motivasjon er egentlig eit ord eg ikkje liker. Viss ein skal gå og kjenne etter om ein har lyst å trene eller ikkje, så er jo svaret stort sett ”nei”. Nøkkelen er difor DISIPLIN: Alt ein SKAL trene sjølv om man er sliten og drittlei. Treningsprogrammet mitt har blitt ein flukt fra dette etterkvart. Eid stad der eg set negative kjensler på pause og berre gjer dei konkrete oppgavene eg skal utføre. Altså å koble hovudet av og kroppen på… Det er trass alt ikkje kroppen som er sliten etter ein dag med utfordringer, det er hovudet”

Dette er jeg så enig i. Bare tenk over det… Når man står opp om morgen, hva er hovedfaktoren som drar deg opp av senga? Jo, DISIPLIN. For å utrette noe så må man komme seg opp og begynne dagen. For å skape kontinuitet i arbeidet ditt uansett hva du holder på med så må man ha disiplin.

Jeg lærte hvordan å ha disiplin når jeg var veldig liten, men den første gangen noen satte skikkelig ord på det for meg var når jeg var 13 år. Jeg hadde nettopp byttet turnklubb til en av de beste klubbene i landet på den tiden. Jeg hadde turnet siden jeg var to, men ikke på samme måte som jeg da begav meg ut på.

Ganske tidlig fikk jeg høre at du må ha disiplin til deg selv, til det du gjør og til apparatet (det utenforstående). I begynnelsen hadde jeg bare rutiner som fulgte dette, men etterhvert var det ikke bare rutiner, men jeg visste nå hva disiplin ville si, og det er nettopp det Ingeborg tar opp! Hver dag er ikke fylt med motivasjon, men jeg vet at om jeg ønsker å nå det forferdelig hårete målet mitt lang der borte er det disiplinen i meg jeg må lene meg på, og stole på.

Disiplin for meg er en indre stemme som sier til meg selv at ”dette får du til”, ”legg bort mobilen, og konsentrer deg” ,”vil du dette nok?.. Ja, så begynn å gjør noe!”, ”tro på deg selv, du fikser dette også!”, Disiplin for meg er så masse, det er virkelig det som har gjort at jeg etter mye opp og nedturer fortsatt klamrer meg til fremgang, til nytenking, til å stadig sette nye hårete mål. For meg er disiplin en av di viktigste faktorene for å nå det jeg ønsker i livet.

Jeg takker deg Ingeborg for at du belyste dette nok en gang for meg. For at du fikk meg til å smile, og tenke på de utallige timene som er drevet av disiplin og ikke motivasjon, som til syvende og sist har tatt meg til stedene jeg hadde mål om å nå! Takk <3

Kjærlighet til dere alle! Ha en flott helg <3

Ønsker du å få daglige oppdateringer kan du følge meg på Facebook HER eller Instagram HER <3

#Natur #disiplin #motivasjon #anbefalinger #fokus #fremgang #positiv #smil #latter #tanker

Petter Stordalen er virkelig litt av en mann. Jeg begynte for bare noen dager siden å lese boken hans ”skal jeg fortelle deg min hemmelighet” Den er helt fantastisk! Den er skrevet på en måte som gjør at jeg tror alle forstår. Foreløpig har jeg kommet meg gjennom hans oppstart og hans første store jobb i ung alder, og de er skikkelig spennende! Alle de tingene har gjort for å lykkes. Alt han har ofret for å lykkes! Det er virkelig til å ta av seg hatten for!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En av de tingene som jeg hørte han si i et intervju for en del år siden er ”slutt oftere”. Det har jeg tatt alvorlig! Jeg er mest av alt helt enig. Vi snakker alltid om at tiden går så fort, og at kalenderen er booket ut neste halvår, men husker vi på å prioritere det som er rett for oss. Har vi prioritert slik at vi når de målene vi ønsker her i livet? Husker vi på å leve vårt liv og ikke naboens, mamma eller pappas? Jeg håper det!

Det Petter poengterer i dette intervjuet jeg så for noen år siden er at det spiller ingen rolle hva som er grunnen til at man slutter, bare man slutter for seg selv. I hvert fall er det jeg har tolket det som. Han sier ”Liker du ikke sjefen… Slutt”. ”Trives du ikke på arbeidsplassen din… Slutt”. Det er så sant! I hvert fall lever jeg etter dette.

Det er mange ting her i livet man må jobbe seg gjennom, men dette er ikke en av dem, om ikke det er viktig for deg. Tenker du at du vil lære noe av situasjonen du befinner deg i, og at du vil ha bruk for denne lærdommen senere… Så jobb deg gjennom!

Det er helt fantastisk, men gjør det for deg!

Får du ikke noe bra ut av situasjonen du befinner deg i akkurat nå, så slutt. Jeg mener det er viktig å ta livet på alvor og gjøre det som fører deg i riktig retning av ditt mål.

Jeg har som sagt nettopp begynt å lese boka, men jeg kan nesten ikke legge den fra meg. Det er så spennende! Denne mannen har virkelig noe å lære oss alle!

Selv om han er brautende og høylytt i media, så er det en taktikk bak det, som alt annet i livet hans. Han er virkelig en skikkelig inspirasjon!

Tusen takk for at du deler din historie, Petter!

Jeg anbefaler virkelig alle å lese boka! Du kan blandt annet få kjøpt boken HER. Dette innlegget er ikke sponsa, men bare ønsker å dele den flotte boka <3

Ha en fortsatt fin dag alle sammen! Jeg heier på dere <3 Kjærlighet til dere alle!

Ønsker du å få daglige oppdateringer kan du følge meg på Facebook HER eller Instagram HER <3

#inspirasjon #motivasjon #bok #anbefaling #petterstordalen #kjærlighet #natur #norge #foto #bilder #naturbilder

Da jeg våkner opp i dag, ser jeg ingen sol, og himmelen er dekket av skyer. Det er grått og tungt, og tåken ligger lavt, det er deilig å være inne! Allikevel tar jeg turen ut! Det er mildt i været, vinden rasler i buskene og jeg kan kjenne et hint av en varm vind som stryker meg på kinnene. Det er utrolig deilig å kjenne at det er på vei til å bli vår. Det er deilig at bakken er blitt bar, og flere av luktene som tilhører våren begynner å komme frem!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I dag er årets første joggetur. Nå høres det kanskje ut som om jeg i fjor jogga veldig mye, men nei… Jeg er egentlig ikke glad i å jogge, men i det siste har jeg sittet og fundert på hva som kunne hjulpet meg å skape glede, konkurranse og lykke i hverdagen min, like mye på grå dager som på solskinnsdager. Da har jeg av en eller annen grunn kommet frem til at jogging er tingen… Jeg er ikke helt overbevist enda, men det gikk veldig fint i dag! Healy var med, og det var utrolig hyggelig å jogge sammen med noen.

Det jeg oppdaget var at selv om jeg hørte på musikk for å slippe å høre min egen heseblesende pust, kunne jeg høre tankene mine klart å tydelig. Akkurat som om musikken bare var bakgrunns støy. Denne følelsen har jeg ikke kjent på siden jeg var liten og turnet, eller holdt på med noe annet som var veldig viktig for meg. Det var akkurat som om jeg gikk inn i en transe! Alt handlet om meg, Healy og joggingen. Da jeg kom tilbake på tunet hjemme føltes det ut som om jeg hadde meditert hele veien… Hodet var mye klarere, kroppen var stiv (Første joggetur på leeeenge), men det føltes veldig godt! Jeg følte meg klar til å sette meg å jobbe videre!

Etter en god dusj, tente jeg noen stearinlys og satte meg ned ved mac’en igjen… Utrolig deilig meg en forfriskende tur ut! Naturen stiller opp nok en gang med lykke og smil! Tusen takk, moder jord!

Jeg lurer på hva som skal til for at du kommer deg ut hver dag? Er det jogging, alt det vakre naturen har å vise frem, eller noe helt annet? Eller sliter du kanskje med å komme deg ut? Gleder meg til å høre! Skriv gjerne en kommentar under innlegget! Jeg liker en god samtale <3

Kjærlighet til dere alle! Klem Nature Heart <3

Ønsker du å få daglige oppdateringer kan du følge meg på Facebook HER eller Instagram HER <3

#motivasjon #tiltak #jogge #natur #jenterinaturen #norge #bilder #foto #vaner #grådager #glede

Det er handledag, og mormor har skrevet den lange lista, med alt mulig som skal gjøres og handles. I det vi kommer opp på tunet er de allerede klare. Vi kommer oss inn i bilen og avsted bærer det. Det er helt nydelig vær ute, snøen glitrer og det er stabilt kaldt, og sola skinner. Det er virkelig en flott vinterdag!

Vi reiser innom noen plasser for å levere litt papirer, men så er det høydepunktet for dagen. Vi skal på frivillighetssentralen å spise. Jeg vet faktisk ikke om noen andre som får så masse skryt av mormor og morfar som de på frivillighetssentralen. Det er god mat, til en billig penge og folkene der er så fantastiske!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Mormor får så vidt tråkket over terskelen til kaféen før hun spør meg hva det er å spise. Jeg svarer ”karri, kylling og ris”. Hun nikker og sier ”Det er helt sikkert godt! Det har vært godt alt det andre vi har fått her, så det tar vi” Jeg beundrer den dama så masse. Hun er så å si alltid positiv, selv om kroppen kanskje ikke henger med til en hver tid så er hun i hvert fall positiv. Det er ikke så rart at kroppen jamre litt etter hun er nå 92 år, og jeg vil si relativt sprek fortsatt og det er flott å se! Hu er enestående!

Jeg og mamma fikser mat, og serverer. Det beste jeg vet når jeg er med de på trur er å se den enorme takknemligheten for at man tar seg tid til å være med, men også for alt mulig annet! Når jeg og mamma kom gående med maten kunne vi se et smil som bredde seg over hele ansiktet på de, en takknemlighet for den maten som vi kom med. Det første de sier er ”åå… Nå skal det bli godt med mat” Det sier de uansett hva slags mat det er. I dette tilfellet vet de ikke hva de går til fordi ingen av de har smakt det som var på menyen, men de har allerede bestemt seg for at godt det er det!

Det er så fantastisk å se hvor mye de koser seg og nyter hvert eneste øyeblikk. Det hele toppet seg da den fantastiske kokken hadde laget hjemmelaget karamellpudding til dessert! Wow… Det er det bestet de vet! De ga seg helt over og kunne ikke tro at hun som laget maten hadde tatt seg tid til å lage karamellpuddingen fra bunn! En så enorm takknemlighet for maten, folkene og situasjonen. På toppen av det hele så er det så masse kjent folk de ikke har sett på en stund som de skravler med!

Når jeg tenker på dette forsøker jeg å tenke på hvordan min generasjon er på dette området. Så klart er det flere som viser en enorm takknemlighet uansett hva som blir satt på bordet, men jeg må si det er virkelig sjelden! Det er veldig trist. Det er fåtall i min generasjon i Norge som har opplevd det å ikke ha mat på bordet, eller ha så minimalt at man har en takknemlighet for alt det som blir servert!

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt fortalt opp gjennom min oppvekst at da de (mormor og morfar) var små var det ikke noe som het å ikke like. Man likte alt å slik var det!

Ønsker du å få daglige oppdateringer kan du følge meg på Facebook HER eller Instagram HER <3 Gleder meg til å se dere der! Kjærlighet fra Nature Heart!

#natur #foto #norge #eldre #motivasjon #frivillig #generasjoner #natureheart #blogg

Sist helg satt jeg å så et foredrag om millennial generasjonen. Det ble sagt at den starter med de som ble født i 1994, jeg selv er født i 1992 og kan skjenne meg igjen i mye av det som ble tatt opp. Blant annet ble det tatt opp en del om hva man føler når man har mobilen synlig og tilgjengelig hele tiden uavhengig av situasjon.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg for min del er ikke noe glad i at telefonen ligger på bordet under eksempelvis en lunsj, eller at man konstant holder i mobilen når man er ute å går tur. Jeg føler det er helt greit og ta frem mobilen for å ta et bildet, men ikke for å være tilgjengelig hele tiden. Et av de poengene som ble tatt opp var hvordan det føles når man til en hver tid har fokus på mobilen, uansett om man har en samtale pågående med noen.

”Jeg føler meg oversett”

Jeg vil tro jeg ikke er den eneste! Vi alle ønsker å bli sett, hørt og føle at man er verdt noe!

Det ble også påpekt hvor lett påvirkelig vi er, der føler jeg meg skikkelig truffet. Er det sånn at jeg har lagt fra meg telefonen og en av de jeg sitter med tar frem telefonen blir jeg lett påvirket, og det har opp til flere ganger skjedd at jeg har tatt frem telefonen uten å egentlig tenke så mye over det.

Når jeg tenker på det nå, kommer følelsen av hvordan det er og sitte rundt et bord med folk som sitter på telefonen og det er faktisk ikke en god følelse. Uansett om man ”bare” skroller eller leser en mail eller noe annet så føler man seg skikkelig nedprioritert, eller ikke viktig.

Jeg har flere ganger tenkt på hvorfor det er sånn at man ikke bare kan legge fra seg mobilen når man tilbringer tid med andre mennesker. Vil man ikke få med seg hva som skjer der man faktisk er, eller er det viktigere å få med seg det som skjer alle andre steder?

Jeg tror oppriktig det er avhengighet og redsel. Man er redd for å gå glipp av noe. Man er redd for at det går for lang tid før man svarer, man er redd for at man ikke får med seg alle de morsomme nye meme’ne som har kommet den dagen. Jeg vet ikke alt hva folk er redd, stressa eller engstelig for, men det er skikkelig leit å vitne og til tider være en del av. Jeg for min del vil ikke bli en av de som ikke tar seg tid til å bare være i nuet med den som sitter rett ovenfor meg. Jeg ønsker å være tilstede, med sjel og kropp i det møtet som oppstår her og nå.

Jeg mener det er ikke mye som skal til for å endre dette, for at man skal kunne være og eksistere akkurat her og nå. Legg vekk telefonen, skru av notifikasjoner når det ikke er nødvendig å ha det på. Vær til stede for den du faktisk er sammen med… Alle de andre vennene som befinner seg andre steder kan vente til senere. Det er helt i orden, alle trenger ikke svar akkurat nå.

Jeg ønsker dere alle en fortsatt flott uke! Og… legg vekk telefonen og eksister litt i nuet! Jeg utfordrer deg! Bruk alle sansene dine og finn ut at du er helt fantastisk selv uten mobil! <3

Har du ikke sett foredragene jeg snakket om i starten av dette innlegget kan du sjekke de ut her Simon Sinek han er fantastisk!

Kjærlighet til dere alle!

Ønsker du å få daglige oppdateringer kan du følge meg på Facebook HER eller Instagram HER <3

#foredrag #inspirasjon #motivasjon #mobil #avhengighet #vane #redsel #venner #natur #foto #norge #oversett #tilstede 

Frykt er en merkelig ting. Den kommer snikende, og overraskende. For det meste kan man ikke forberede seg på frykt. Det er litt irriterende, men også spennende. Det er kanskje feil ord å bruke spennende, det jeg mener er når man står ovenfor noe er ukjent, men som oftest ikke farlig, og kroppen viser det med samme tegnene som om man er redd for noe.

Har du noen gang funnet deg selv i den situasjonen at du utsetter gjøremål fordi du liker deg veldig godt der du er akkurat nå? Har du noen gang holdt på med noe, men rett før du er ferdig så senkes produktiviteten?

Det har jeg, eller… Jeg befinner meg der akkurat nå! Jeg holder på med et kurs, og jeg er rett ved mål linjen, men jeg har nå i noen dager måttet satt meg ned og forsikret meg selv om at jeg har en plan når det kurset er ferdig. Hvordan jeg skal fortsette å lære og bruke de egenskapene jeg har tilegnet meg gjennom kurset. Jeg har ikke utsatt gjøremål, men jeg har bremset for meg selv ved å være redd for det uvisse. Redd for hva, tenker du kanskje? Ja, det er det jeg har spurt meg selv om også.

Det jeg har funnet ut, og som jeg egentlig visste er at dette betyr så utrolig mye for meg. Den veien jeg går nå er virkelig veien til drømmen og målet om det livet jeg vil leve. Det er ingen måter å feile på, det er bare måter å lære. Uansett hva som skjer er jeg ett steg nærmere enn det jeg var i går. Det motiverer meg mer enn noe annet!

Jeg er klar for neste steg, men kampen dit er litt hardere enn det jeg hadde trodd, det er helt i orden. Jeg kommer til å gjøre alt for dette! Uansett hva som skjer, fordi dette er livet mitt og ingen andre enn meg får leve mitt liv. Jeg er her for å leve akkurat slik jeg selv ønsker!

Akkurat nå er kampen mot min egen frykt som bremser… Det er en litt rar opplevelse og følelse. Her sitter jeg med følelsene av redsel, men høyt og tydelig kan jeg høre en stemme som sier “DETTE FÅR DU TIL”, og at det som er meg i vente er ikke farlig.

Det er ingen andre enn meg… Det er min stemme som motiverer meg, det er min stemme som kommer med motivasjons taler. Jeg innbiller meg at hvis jeg sier alle de positive tingene høyt så vil det som henger igjen av frykt forlate bygningen sakte men sikkert! Det er det jeg jobber for!

Jeg vil derfor takke den frykten som sitter i meg nå, som snart er på vei til å forlate, og alt den har lært meg! <3

Kjærlighet til dere alle!

Ønsker du å få daglige oppdateringer kan du følge meg på Facebook HER eller Instagram HER <3

#norge #foto #fremgang #redsel #motivasjon #natur #bilder #girlpower #motgang 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Hvordan har det seg at vi ikke møter blikk, hvordan har det seg at vi ønsker å være inne i vår egen verden inntil vi møter det kjente kjære? Jeg sitter nå på Espresso house og drikker en hvit kakao med krem. Jeg har tatt frem boka mi, men det går ikke lange stunden før boken bare ligger på bordet… Jeg blir sittende og observere… Observere de menneskene som går forbi, eller kommer inn for å sette seg ned litt.

Jeg blir litt lei meg på våres vegne… Att man ikke har tillit nok til seg selv og andre til å dele et smil eller et vennlig nikk. I det minste noe som viser medmenneskelighet. Det er helt utrolig at man oppriktig syntes det er hyggelig å gå i gatene om man aldri får eller gir et smil. Indikasjonen på at vi er mennesker alle sammen.

Det er kanskje ikke vanlig nå lenger, men jeg satt faktisk i en time og observerte mennesker. Den timen gikk fortere enn noe annet enn jeg har gjort i det sist. Alle de forskjellige stilene vi har, hvordan vi oppfører oss ovenfor andre. Hvordan man hos noen kan se hvordan musikk påvirker humøret. Hvor hos andre at det ikke er et tegn til liv i ansiktet.

Har vi glemt hvordan det er å være snill mot andre og oss selv i en hverdag? Har vi glemt at det er mange små ting som endrer store ting? Har vi glemt hvordan det er når noen bryr seg? Jeg håper ikke det, men noen ganger som i dag begynner jeg å lure!

Rett før jeg satt meg ned med kakaoen min fikk jeg se en jente som falt, og rett bak henne kom det en mann nesten løpende etter henne for å hjelpe henne opp, men hun kom seg på bena fortere enn han rakk og komme frem til henne. Han spurte om det gikk bra, hun så seg rundt å sa ja med en laber stemme.

I dette tilfellet hvorfor fikk ikke mannen som forsøkte å hjelpe et takk? Hvorfor viste ikke jenta takknemlighet eller lettelse for at noen ville hjelpe? Jeg føler det er bare oftere og oftere at folk ikke viser noe form for følelser. Det virker som om den nye ”moten” er å bli mest mulig lik en robot. ”Ingen” feil, ingen følelser, ingen tegn på det levende.

La meg fortelle dere noe! Det er helt vanlig at man faller en gang i blant, det er ikke flaut, det skjer oss alle. Det er helt vanlig å feile, det skjer oss alle. Vi er ikke programmert med en fasit, vi er levede og lærer hver eneste dag, og hvert sekund.

Det levende i oss er det som gjør oss unike. Det er det som gjør at samfunnet vårt er i bevegelse, og endres hele tiden. Vi er alle forskjellige, men aldri glem at det å vise menneskelighet er noe helt fantastisk! Å gjøre noe som ikke alle andre gjør er flott! Å hjelpe noen i hverdagen med de små tingene er unike øyeblikk.

Hva med å sette et mål… Gi et smil til noen hver eneste dag? Ville det hvert så mye å ofre? Hva ville det gitt deg og meg? For meg ville det betydd alt! En grå dag kan snus om bare ved et smil! Husk på det! Del smilet ditt med noen andre og du vil få et smil tilbake!

Kjærlighet til dere alle, jeg heier på dere! <3

Ønsker du å få daglige oppdateringer kan du følge meg på Facebook HER eller Instagram HER <3

#motivasjon #tilsnakk #påminnelse #ingenrobot #medmenneskelighet #norge #observering #foto #bilder #hjelphverandre 

Det er tidlig om morgenen alarmen har gått av, men jeg kommer meg ikke ut av senga… Jeg er lys våken, men det er så kaldt i rommet at det frister ikke noe særlig å bevege seg ut av den lunefulle dyna. Det kjennes ut som om nesetippen har fryst fast i dyna, og tærne som har endt opp utenfor dyna er forvandlet til istapper. Jeg ser mot haugen med klærne som jeg skal ha på meg, og tenker for meg selv at å telle ned kan være en god idé. Jeg teller inne i hodet mitt en… to… tre… Men ingenting skjedde. Jaja, jeg får prøve en gang til. Jeg gjør det en gang til, og før jeg vet ord av det står jeg midt på gulvet og har en konkurranse med meg selv om hvor fort jeg kan få på meg klærne.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Endelig… jeg klarte det! Jeg kommer meg bort til ovnen, og får skrudd den på… For så at jeg går ned trappa til første etasje og lager meg en god kopp te, og en tallerken med grøt. Ut vinduet kan jeg se noe jeg ikke har sett på lenge… Et landskap som er dekket av rim. Da mener jeg lag på lag med rim, det ser nesten ut som fjær som har festet seg på buskene og vaier i vinden, men i virkeligheten er det ett tykt lag med rim. Alt er helt hvitt!

Jeg får på med yttertøyet og sleper med meg akematta. Nå skal det akes tenkte jeg, men det ble ikke helt sånn jeg hadde tenkt. I det jeg setter meg på matta synker jeg bare ned i snøen, jeg kommer ingen vei. Det er bare puddersnø! Det er helt herlig, men ikke helt været til en rask tur i bakken med akematta. Jeg bestemte meg for at det fikk holde med å hente ved, så får jeg lage en skikkelig løype etterpå sånn at jeg faktisk få akt litt. Jeg tror faktisk at i dag vil det ta tid å lage løypa. Det begynner å nærme seg en halv meter med puddersnø. Nydelig!

Da var jeg kommet meg inn igjen, og jeg satte meg ved vinduet for å nyte utsikten av det flotte vinterlandskapet mens jeg spiste grøten min. Det var helt urørt og nydelig! En helt fantastisk dag står meg i vente!

Takk for at du deler dette med meg moder natur, takk!

Kjærlighet til dere alle! Ha en fortsatt fin dag! <3

Ønsker du å få daglige oppdateringer kan du følge meg på facebook HER eller instagram HER <3

#natur #natureheart #landskap #rim #puddersnø #norge #jenterpåtur #fantastisk #vinter #vinteropplevelser #foto #bilder