Det er handledag, og mormor har skrevet den lange lista, med alt mulig som skal gjøres og handles. I det vi kommer opp på tunet er de allerede klare. Vi kommer oss inn i bilen og avsted bærer det. Det er helt nydelig vær ute, snøen glitrer og det er stabilt kaldt, og sola skinner. Det er virkelig en flott vinterdag!
Vi reiser innom noen plasser for å levere litt papirer, men så er det høydepunktet for dagen. Vi skal på frivillighetssentralen å spise. Jeg vet faktisk ikke om noen andre som får så masse skryt av mormor og morfar som de på frivillighetssentralen. Det er god mat, til en billig penge og folkene der er så fantastiske!
Mormor får så vidt tråkket over terskelen til kaféen før hun spør meg hva det er å spise. Jeg svarer ”karri, kylling og ris”. Hun nikker og sier ”Det er helt sikkert godt! Det har vært godt alt det andre vi har fått her, så det tar vi” Jeg beundrer den dama så masse. Hun er så å si alltid positiv, selv om kroppen kanskje ikke henger med til en hver tid så er hun i hvert fall positiv. Det er ikke så rart at kroppen jamre litt etter hun er nå 92 år, og jeg vil si relativt sprek fortsatt og det er flott å se! Hu er enestående!
Jeg og mamma fikser mat, og serverer. Det beste jeg vet når jeg er med de på trur er å se den enorme takknemligheten for at man tar seg tid til å være med, men også for alt mulig annet! Når jeg og mamma kom gående med maten kunne vi se et smil som bredde seg over hele ansiktet på de, en takknemlighet for den maten som vi kom med. Det første de sier er ”åå… Nå skal det bli godt med mat” Det sier de uansett hva slags mat det er. I dette tilfellet vet de ikke hva de går til fordi ingen av de har smakt det som var på menyen, men de har allerede bestemt seg for at godt det er det!
Det er så fantastisk å se hvor mye de koser seg og nyter hvert eneste øyeblikk. Det hele toppet seg da den fantastiske kokken hadde laget hjemmelaget karamellpudding til dessert! Wow… Det er det bestet de vet! De ga seg helt over og kunne ikke tro at hun som laget maten hadde tatt seg tid til å lage karamellpuddingen fra bunn! En så enorm takknemlighet for maten, folkene og situasjonen. På toppen av det hele så er det så masse kjent folk de ikke har sett på en stund som de skravler med!
Når jeg tenker på dette forsøker jeg å tenke på hvordan min generasjon er på dette området. Så klart er det flere som viser en enorm takknemlighet uansett hva som blir satt på bordet, men jeg må si det er virkelig sjelden! Det er veldig trist. Det er fåtall i min generasjon i Norge som har opplevd det å ikke ha mat på bordet, eller ha så minimalt at man har en takknemlighet for alt det som blir servert!
Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt fortalt opp gjennom min oppvekst at da de (mormor og morfar) var små var det ikke noe som het å ikke like. Man likte alt å slik var det!
Ønsker du å få daglige oppdateringer kan du følge meg på Facebook HER eller Instagram HER <3 Gleder meg til å se dere der! Kjærlighet fra Nature Heart!
#natur #foto #norge #eldre #motivasjon #frivillig #generasjoner #natureheart #blogg
