Min ansettelse på to måneder var snart over. Jeg hadde nå hvert ansatt i deler av juni, hele juli og vi hadde begynt på august som skulle være min siste måned. Jeg kjente veldig på at jeg ikke var klar for å dra herfra enda. Jeg ville lære mer, være nær alle dyrene, maten og naturen. Foreløpig visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre når disse månedene var over og jeg gikk tilbake til, hva? Jeg hadde jo ikke lenger en jobb i Oslo og heller ingen leilighet. Hva skulle jeg egentlig gjøre? Søket etter noe nytt å gjøre, fordi jeg snart var ferdig med min kontrakt startet. Hva søkte jeg egentlig etter?
Det var så mange spørsmål som dukket opp i hodet mitt og jeg visste ikke hvor jeg skulle starte. Ønsket om å dra tilbake til byen var ikke der. Det var i alle fall sikkert. Da var en ting oppklart.
En morgen satt jeg og snakket om hva jeg skulle gjøre når jeg var ferdig. Midt i samtalen forteller sjefen at det er veldig mye å gjøre i September også så om jeg ville kunne jeg bli en måned til… Jeg kjente forelskelses følelsen kom tilbake. Muligheten til å fortsette en hverdag der jeg hadde så masse å lære, var perfekt. Min umiddelbare respons var bare, “ja”. Så var det avgjort, jeg skulle forbli i Hallingdal en stund til. En lettelse over at jakten etter noe nytt kunne settes på pause.
Plutselig var september over og jeg var fortsatt på gården og ønsket ikke å forlate plassen. Det ble november og desember. Jeg var fortsatt her. Jeg hadde virkelig funnet plassen min for nå. Jeg fikk stadig spørsmål om hvor lenge jeg hadde tenkt til å bli værende. Fordi jeg skulle jo bare være to måneder sa de… Hvor svaret mitt til alle var… “Så lenge jeg trives her, og de vil ha meg her, så kommer jeg til å bli” Ansiktsuttrykkene jeg har fått etter dette svaret har virkelig fått meg til å le masse. Folk tror nok ikke sine egne ører når de hører at jeg ikke har en plan. Alle MÅ jo ha en plan… NEI, det går faktisk veldig fint uten en materialistisk plan også, tro det eller ei! Jeg tror at det handler om hvor fokuset i livet ditt er. Fokuserer du på hva folk tror og tenker om deg, så blir det veldig vanskelig med en slik “plan” som jeg har for mitt liv. Tenker du litt på deg selv så går det helt utmerket! Fordi for meg er det viktigste å være lykkelig i egnet liv!
Jeg gikk ut i permisjon i desember som skulle vedvare tre måneder. Geitene trenger også en pause fra melkinga, de skulle nå gjøre seg klar til kjeing…
Det er virkelig deilig å kjenne på at man er til nytte og at hver dag tilføyer ny kunnskap og lykke! Så utrolig takknemlig for det, takk!
Du har funnet din plass. Masse flott natur omkring. Skulle gjerne byttet, men er nok litt for gammel…
Bjørn Isachsen: Ja, har virkelig etter en lang stund funnet min greie 😀 Trives utrolig godt 🙂 Du vet det er aldri for sent til å gjøre noe sånt 😀
Kult å lese, Emeli! Så enig i det du skriver om at det ikke er nødvendig med en plan. Følger man hjertet og fokuserer på det som virkelig betyr noe for seg selv, går det stort sett fint. Å være lykkelig er viktigst. Digger at du er deg selv ♡
Victoria L. Hansen: Så gøy å høre at du liker det!! Det har virkelig tatt tid og komme dit jeg er nå, men de prioriteringene jeg har gjort for meg, er virkelig hvert det! Tusen takk flotte deg!! <3