Jeg sitter i bilen, det er helt stille selv om det sitter flere i bilen sammen med meg. Det er helt blå himmel, eller egentlig ikke… hehe, det er en del skyer. De vakre sjatteringene i blått som svever over himmelen. Alle detaljene en sky har… Jeg begynte å tenke meg om… Har jeg egentlig sett to like skyer noen gang? Svaret er, nei. Eller jeg tror i ikke det… Fantasien min begynner å løpe, og jeg minnes alle de gangene jeg har ligget og bare sett opp på skyene.
Har du noen gang ligget på ryggen midt i mellom alle blomstene på en gresslette eller eng og bare eksistert… Sett på alle formasjonene en sky kan lage. Hastigheten som skiller de forskjellige skyene fra hverandre… Det er helt unikt. Følelsen av gresset som klør litt, men varmer og omfavner deg. Alle inntrykkene og historiene som man kan lage om man kobler sammen fantasien og formene på skyene… Det er helt magisk. Dinosaurer, ansikt, store bygninger eller en hel historie. Det stopper aldri. Har du aldri gjort dette før, så prøv! Finner du det vanskelig å se på skyer som noe annet enn skyer, ta med deg et barn. Det barnet vil mest sannsynlig begynne å fortelle deg om alt den ser helt fra dere legger dere ned i det myke gresset. La deg rive meg i historien og skyene vil aldri bare være skyer lenger.
For meg kommer historiene løpende på samlebånd når jeg ser opp på himmelen og tankene begynner å løpe. Det vekker et smil i meg… Det er enda en ting i min hverdag som får meg til å smile. Fokuset mitt er ikke lenger på at det ikke er skyfri himmel. For meg blir bare smilet og lykken enda større om jeg ser en knall blå himmel med noen skyer som rører seg der!
Det er historie, det er lykkens smil!
