En dag for litt siden kom jeg inn i fjøsen og gjorde meg klar til å skifte til kjeledress. Det var så å si helt stille! Etter jeg hadde skiftet gikk jeg inn i fjøsen, og det lydnivået som plutselig oppsto var som et kjempe stor kor… De små kjeene hadde den lille pipende lyden, så kom de som er noen uker gamle med en litt mørkere stemme, og geitene på toppen med hver sin individuelle stemme. Jeg følte jeg ble tatt i mot med et privat kor. Lydnivået holdt seg på topp inntil de ukegamle begynte å få mat. Da kunne man fortsatt høre de minste kjeene og geitene stemme i, men en stemme var borte. Den var erstattet med en smatte lyd og svake fornøyde ynk. Etter som jeg kom lengre på fôringsrunden døyvet koret seg mer og mer. Stillheten senket seg over fjøsen igjen. Alle var gode å mette!
Dette var en veldig spennende opplevelse. Kunne få lytte til alle de forskjellige nyansene av lyder som strømmet gjennom luften og hvordan tonene endret seg ettersom de ble mer og mer fornøyde.
Tenk hvor mange forskjellige måter man kan kommunisere på, bland annet: Språk, lyd og kroppsspråk. De fleste av oss bruker som regel en blanding av alt. Jeg syntes det er veldig spennende å studere kroppsspråk på dyr, fordi de har ikke et “språk” som er bygget på ord. Eksempelvis har jeg funnet ut at geiter kjenner meg igjen på blant annet stemme og lukt. Det som jeg syntes er veldig fascinerende er hvordan de virkelig setter pris på meg, og husker meg om jeg bare gir de litt ekstra oppmerksomhet.
Det har hvert flere forskjellige hendelser som viser at de er så utrolig smarte og husker så godt. Vi hadde for eksempel en geit som var veldig syk etter kjeeing fordi det ble en veldig hard fødsel. Jeg stella med henne hver dag, og så til at hun fikk i seg mat og vann. Når hun endelig kom seg skikkelig på bena igjen, fikk hun komme inn i flokken igjen. Når jeg senere gikk gjennom flokken kom nettopp denne geita gående mot meg pratende. Hun lagde så masse lyd og ville stå inntil meg og kose. Det var akkurat som om hun takket meg for at jeg hadde tatt vare på henne når hun trengte det som mest.
Dette har fått meg til å tenke på at i mange tilfeller for oss mennesker også, så er det ikke alltid like lett og be om hjelp med ord. Man bare håper at noen skal se at man trenger hjelp, og hjelper til uten forespørsel.
Tillater meg en liten kommentar til. Ja, dyr kan du lære mye av, for dyr er ikke bare dyr, de er individer med individuelle vaner. Det du skrev om å hjelpe er utrolig viktig – også for oss mennesker. Du fikk en geitevenn for livet. Selv har jeg bestemt meg for ikke å ha husdyr som hund og katt – fordi det er mye ansvar, som jeg ikke kan påta meg her og nå. Men jeg er glad i dyr, og dyr er som regel vennlig mot meg. (Vi hadde katt i Afrika, men den ble dessverre drept av en større katt – eller en hyene.)
Bjørn Isachsen: Utrolig hyggelig at du kommenterer! Den geita er helt spesiell! De er alle helt unike, men som alt annet legger man mer merke til de som ikke blender inn 🙂