Jeg sitter på bussen og kjenner en indre lykke fyller kroppen. Det er ikke lenge til jeg ankommer Oslo. For et år siden ville jeg aldri ha trodd på meg selv om jeg hadde sagt jeg kom til å savne Oslo, men jo… Savner alle mulighetene som kommer sammen med “pakken Oslo”.
Alle menneskene, historiene, raritetene, parkene… Alt som ER sosialt akseptert finnes her, men best alt… Det som IKKE er helt sosialt akseptert. Ting som gjøres av alle de “rare” Jeg ser meg selv som en av de “rare” og vet du hva? Jeg er så stolt av det! I mitt hodet så gjør alle de som samfunnet sier er litt “rare” bare det som de selv ønsker å gjøre… Det er det som skaper mangfold, og det setter jeg utrolig stor pris på!
Når jeg ankom Oslo kjente jeg lykken over at jeg hadde hele fem dager til å gjøre alle de tingene jeg ikke hadde fått gjort på ett år eller mer. Jeg følte meg litt rådvill da jeg og min firbente venn gikk ut av bussterminalen, og tankene om alt jeg kunne gjøre for meg, slik at min lykke krukke skulle blir fylt opp igjen var mange! Dans, vandre i parker, gå på marked, finne nye skjulte perler av butikker, møte venner, familie og bare få være meg! Jeg gledet meg så enormt…
Venner, familie og dans var første prioritet! Jeg gikk ut av bussterminalen mot Oslo s og en enorm varme slo i mot meg, det var virkelig sommer! Jeg gikk i bukse, genser, lukkede sko, jakke og skjerf. Jeg følte jeg skulle renne bort, men samtidig fikk jeg meg ikke til å gjøre annet enn å nyte det fantastiske været. Solen som skinte på meg, straff ansiktet mitt som var det eneste på kroppen min som foreløpig ikke var dekket til med klær… Så fantastisk! Jeg følte meg levende på en måte jeg ikke hadde følt på lenge.
Dagen gikk til venner og familie… Følelsen av å bli elsket av de du også elsker er en utrolig følelse! Elske som at man kjenner det knyter seg i magen… De betyr alt! Kunne le igjen på en måte man bare gjør med de som virkelig kjenner deg… Jeg er så takknemlig for at jeg har dere!
Senere på kvelden gikk jeg med en klump i magen. “Tenk om det ikke er noen jeg kjenner som fortsatt danser, tenk om jeg ikke vil ha noen å prate med”. Jeg vet det er tanker som ikke er nødvendig, men allikevel så kommer de uten at jeg ønsker det! Litt ubehagelig, men sunt… Det er bra å være spent, gå litt utenfor komfortsonen! Let’s do this!
Jeg gikk inn dørene på Bårdar, og allerede fra første stund møte jeg fantastiske mennesker! Tulling, dansing, latter, gjensyn av gamle venner og nye bekjentskap.
Jeg gikk hjem den kvelden etter fire timer med dans! Jeg tenker for meg selv hvor heldig jeg er. Alle de jeg har rundt meg… At jeg har kommet til et punkt der jeg setter pris på hver minste lille ting i livet mitt, fordi jeg har forstått at det er det som i det lange løp fyller opp krukken min med lykke!
Hei Emeli!
Trenger jo ikke kommentere alt du skriver, men det er nokså fristende når det er så gjenkjennbart. Bodde i Bodø i 6 år rett etter jeg var ferdig med utdannelsen, og da var det herrrrlig å komme en tur en gang i blant til Oslo, (der jeg også vokste opp) og besøke familie og venner. Nå bor jeg på Sørlandet, og familien er skrumpet inn, men fortsatt er det gøy å komme til Oslo på gamle tomter. Fortsatt har jeg litt familie, en datter og noen venner i Oslo. Men det er spennende bare å observere, se, for i min tid har det skjedd så store forandringer – både til det bedre, og til det verre.
Lykke er også å komme ut, oppleve andre ting enn det dagligdagse, få noen utfordringer her og der, men også oppleve noe som er gjenkjennbart, og for min del gjenoppleve noe som jeg hadde i barn- og ungdommen. Det har Oslo mye av.
Bjørn Isachsen: Beklager Bjørn så ikke denne. Det er utrolig koselig at du kommenterer innleggene mine! Setter utrolig stor pris på det! Jeg er enig med deg, lykke kan være og oppleve noe utenom rutinen i hverdagen 🙂