Morgendisen lå som et teppe over hele dalen. Det var som om jeg tredde rett inn i et eventyr. Det var magisk! Jeg følte huldra sto og så på meg fra skogkanten, og nissene danset rundt i det våte gresset! Jeg tok av meg på bena og vandret rundt. Det våte gresset etter nattens dis og sommer kulde gjorde bena mine kjølige! Da jeg sto der… Midt på gresset kunne jeg føle solens varme gjennom disen.

Alle eventyrene som jeg kunne utenat da jeg var liten kom smygende tilbake. Det var akkurat som om alt det jeg trodde jeg hadde glemt var rett der… Jeg husket alt sammen. Alle de vakre skapningene, og litt nifse skapningene som har vært med og formet barndommen min. Det er helt utrolig når jeg tenker på det! Alle de forskjellige skapningene som holdt meg unna farer eller ledet meg på tur langt inn i skogene fordi nysgjerrigheten dro meg i retning det jeg trodde var sannheten på hva som egentlig befant seg der langt, langt borte. De tingene og skapningene jeg aldri hadde sett, men lengtet så veldig etter å se.

Det var selvfølgelig skapninger jeg aldri ønsket å se… Fra jeg var liten fikk jeg bestandig beskjed om at jeg ikke skulle gå til brønnen. Hvis jeg noen gang skulle finne på å gjøre det kunne jeg være sikker på at nøkken ville komme og ta meg å dra meg under. Det skremte meg så fælt at jeg gikk aldri til brønnen uten en voksen. For tydeligvis tar ikke nøkken voksene.

Når jeg ble litt eldre flyttet det inn ei jente på gården hos mormor som var litt eldre enn meg. Da mormor hadde den vanlige talen om nøkken, blåste den nye jenta i nesa og visket til meg at det der var bare tull!

 Den dagen var første gang jeg datt i brønn. Heldigvis var det ikke så dypt, men at mormor fikk hjertet i halsen og bestefar ble redd og litt morsk, var i hvert fall sikkert!

Jeg tenker i mitt stille sind her jeg står i morgningens dis at alle disse skapningene som har vært med oss i generasjoner, har faktisk vært med på å indirekte “beskytte” oss fra hva som virkelig kunne gått galt.

Jeg var redd da, men jeg er virkelig takknemlig nå. Alle de vakre eventyrene som har tatt meg med til steder jeg ikke trodde fantes selv ikke i fantasien.

En barndom uten fantasi og eventyr… Det kan jeg faktisk ikke forestille meg!

Hvilket eventyr husker du best fra din barndom? <3

#eventyr #bardom #lærdom #livet #elske #barnslig #dis #morgen #natur #natureheart #lykke