Jeg sitter på trappa utenfor huset, og ser utover fjellheimen og gårdsplassen. Det er ikke langt til neste hus, men allikevel kjennes det ut som om jeg bor relativt utenfor allfarvei. Det er helt stille… Jeg kan høre geitene i det fjerne og vinden som blafrer i trærne, men bortsett fra det er det helt stille. Plutselig hører jeg latter og lyden fra en ringeklokke.
Like nedenfor gården kan jeg se to barn som kommer syklende i full fart bortover grusveien. De har full kontroll på hvor de skal hen! De er nemlig på vei til vårt nærmeste nabohus. Jeg sitter å beundrer at unger i dag faktisk ringer på hos noen uten å ha ringt først. Jeg betrakter ungene mens døren går opp… Moren i huset åpner døren, men den blir stengt igjen ganske snart. Jenta som bor i det huset var tydeligvis ikke hjemme. Ungene tar fatt på syklene igjen, men denne gangen ikke så målbevisst som i sta. Nå har de mye mer tid… De ler og fniser mens de sakte sykler nedover grusveien igjen. Stopper litt opp av og til for å se på ting som er i grøfta, men sakte men sikkert er de ute av synet!
Jeg sitter fortsatt på trappa, men nå med et smil om munnen. Jeg ble skikkelig glad! Jeg hadde virkelig trodd den tiden var forbi. Den tiden da man bare tok sykkelen for å sjekke om en venn var hjemme uten å ringe først, men nei! Heldigvis finnes det noen igjen. Det gjorde meg virkelig glad!
Jeg husker da jeg var liten å kom til en ny plass så tok det ikke lang tid før jeg hadde vært rundt i hele nabolaget og ringt på dørene for å se om det bodde noen barn der jeg kanskje kunne leke med. Jeg husker farmor fortalte at hun ikke kunne huske at jeg gikk en dag uten å ha noen å leke med… Nettopp fordi jeg gikk fra dør til dør for å sjekke om noen ville være med ut å leke.
Husk at barndommen er uforutsigbar akkurat som våre voksne liv, men uten alle bekymringer. Tenk så deilig det hadde vært å være barn igjen tenker jeg av og til, men til syvende å sist er jeg glad for den barndommen jeg hadde!
La barn være barn!
Ikke ta vekk det uforutsigbare
Vakre
Uskyldige
Barn er som leirklumper.
De må formes av erfaringer, men ikke våre!
La barn være barn!
Med egne meninger, og erfaringer
De blir tidsnok voksne…
Vakre
Uskyldige
Barn
Så…
Ikke “ta” fra de barndommen…
La barn være barn!
Vi har alle vært barn.
Nå er det en ny generasjon sin tur!
Så gi slipp <3
#barn #uskyldig #barndom #child #childhood #norge #historie #bilder #photo #natur #dikt #natureheart
Så utrolig koselig å lese 😀 Barn skal uten tvil få lov til å være barn. Jeg kjenner jeg veldig ofte savner barndommen min, og kunne ønske jeg kunne ha fått den tiden tilbake, men samtidig så er det veldig herlig å ha barn å se vokse opp også 😀
Tina, alenemamma til tre som 23 åring: så utrolig koselig at du likte det! <3 Jeg tror det er ganske mange som savner barndommen av og til. Tilbake til det bekymringsløse vakre! Men så er man glad for det man har i dag, og ender opp med å være takknemlig for det man hadde isteden for å lengte tilbake <3 Takk for at du tok deg tid til å lese! Ha en fin dag <3
Veldig bra, selv om jeg ikke er helt enig i alt. Ja, barn må få være barn, men barndommen er også en forberedelse til å bli voksen. Den overgangen må ikke komme som et sjokk. Hvis denne overgangen kunne være en naturlig overgang uten stress hadde det vært det beste. Akkurat nå har jeg en 11 åring som er i ferd med å vokse seg stor, og det er en skikkelig utfordring. Dessuten har vår tid så mange duppeditter (les smarttelefoner) slik at underholdningen kommer av seg selv. Dermed går den fantasiskapende leken litt i stå, selv om den absolutt er til stede. Selv er jeg også bestefar og leker fortsatt!
bjørn Isachsen: Takk! Jaja, alle kan ikke være enig i alt! Tiden endrer seg og ting blir annerledes slik er det, men var hyggelig med et minne fra barndommen 🙂
Buy Viagra Online Malaysia Propecia Dosage Hair Loss Male Pattern Baldness viagra online pharmacy Accutane Online Australia Levitra Versand Bestellen