Noen ganger går ikke livet helt som planlagt og alt man til vanlig gjør må legges til side. Denne gangen tok livet meg helt til Vietnam og Thailand. Siden tirsdag 6 November har jeg vært på reise… Til vanlig hadde jeg vært overlykkelig over at jeg 17.november fortsatt befinner meg i Thailand, men denne gangen er det ikke en reise for meg.
Tirsdag 6 november fikk vi en beskjed om at vi måtte reise med første fly ned til Vietnam for at en i nær familie var havnet på akutten på et offentlig sykehus i Vietnam. Bare noen timer senere sto vi i innsjekk på Gardemoen. Det var en helt surrealistisk. Vi sto der og så på hverandre og snakket litt nå og da, mens vi spekulerte i hva som kunne ha skjedd… Det var det ingen som visste.
Det store utland, det frie, det spennende… UTLAND. Det vi tror er billig drikke, lette flørter og fryd og gammen. Det er ikke realitet. Som over alt ellers kan alt skje, sånn er livet. Denne gang var det vår tur til å stille opp for noen vi er glad i. Hvordan? Hva? Hva hvis? Hva om? Ingen av oss hadde noen svar og alle hadde flere spørsmål. Hvor ville det være fornuftig å begynne? Det er vanskelig å si i en lik situasjon da det eneste man visste sikkert var at noen man er glad i ikke hadde det bra, og man visste ingenting om hva som hadde skjedd! Helt forferdelig følelse.
Timene på flyet ned til Vietnam virket som en evighet… Vi hadde to mellomlandinger, og alt annet enn målet, et offentlig sykehus i Vietnam var virkelig ubetydelig. Alt vi kunne tenke på var å komme frem så vi kunne selv se hvordan man skulle angripe situasjonen. Noen av oss mistet matlysten, andre fikk ikke sove og noen av oss fikk nesten angst for alt det som kunne skje, ville skje, eller allerede hadde skjedd…
Jeg for min del kunne kjenne en indre tomhet. Jeg visste ikke hva jeg skulle tenke, gjøre eller føle. Det lot jeg meg selv hvile i, heldigvis!
Den usikkerheten, redselen og u-viten var lang. Det var lenge igjen, så det var ingen tid til panikk eller å miste hodet, vi trengte alle klare hoder.
Usikkerhet
Redsel
UTLANDET
Norge
Trygghet
Usikkerhet
NORGE
UTLANDET
Hvem vet hva neste dag bringer, ta vare på det du har i dag!<3
#utlandet #norge #trygghet #usikkerhet #redsel #følelser #helomvending #fly #verden #vietnam #dikt #foto #livet
Mange vil vel stille spørsmålet: Hva har skjedd – og hva vil skje videre? Det du beskriver er vel usikkerhetens mareritt – kanskje at usikkerheten fordobles siden det skjer i “langtvekkistan”?
bjørn Isachsen: Det var virkelig uvirkelig. En opplevelse jeg enda ikke forstår, enda ikke vet hvordan å prosessere. Noe “vi alle” sier til oss selv at “dette skjer aldri meg” men det er faktisk mer enn mulig at det skjer. Hele historien vil komme fortløpende annenhver dag fremover.
Ja, det er så viktig å tenke på hva man har rundt seg. <3 Flott skrevet!
Victoria Larsen: Tusen tusen takk <3