Jeg skriver ikke dette innlegge for å fortelle at de offentlige sykehusene i Norge ikke har noe å jobbe med, fordi det ville ikke vært sant! Vi har alle noe å jobbe med uansett hvilken sektor vi befinner oss i. Jeg skriver derimot dette innlegget for å belyse hvor heldige vi egentlig er her i Norge.

Gjennom de dagene jeg befant meg på det offentlig sykehus i Vietnam fikk jeg virkelig et godt innblikk i hvor godt vi har det her i Norge. Det jeg nå skal fortelle kan nok flere av dere ikke forestille dere, mens andre har kanskje sett innsiden av et offentlig sykehus et annet sted i verden som gjør at dere har en bedre forståelse av hva jeg nå skal dele med dere.

I mitt forrige innlegg fortalte jeg at mennesker satt i gangene på stråmatter. Jeg fikk i løpet av kort tid erfare hvorfor. Grunnen til at ingen satt dirkete på gulvet var på grunn av rengjøringen. Det var vel egentlig ikke noe rengjøring annet enn en kosting, og “vasking” med skittent vann slik at de fikk samlet sammen søppel eller liknede som hadde havnet på gulvet. Derimot det som var flytende som endte på gulvet, ble der til det tørket av seg selv. For eksempel første dagen jeg kom på besøk til sykehuset var det noen som hadde sølt urin på gulvet, to dager etter var det tørket inn i gulvet. Av en merkelig grunn luktet det ikke så ille der inne, men rent det var det virkelig ikke. Jeg kjente virkelig på hvor takknemlig jeg var for at våre sykehus er i det minste rene.

Noe helt annet som virkelig overrasket meg var hvordan systemet for stell av pasienter fungerte. Da fikk jeg svaret på hvorfor hele gangen var full av mennesker. De var der for å stelle de innlagte. Legene og sykepleierne drev med medisinsk behandling, men INGEN form for vanlig stell av pasientene. Dette var derfor familien var der. De kjøpe alle kluter, bleier, sengetrekk, vann, mat og likende. Alt som en pasient får i Norge er virkelig ikke en selvfølge. Da jeg fikk vite dette var jeg så utrolig takknemlig for at en av tur koordinatorene frivillig hadde bestilt en dame til vasking av kropp, og til å kjøpe inn alt det som er nødvendig til vanlig stell. Hadde ikke det blitt gjort så hadde nok vi møtt en mann liggende i sin egen møkk. Det er virkelig ikke noe jeg ønsker å tenke på.

Jeg er fullstendig klar over at vi betaler skatt for at vårt helsesystem skal fungere, men bare vær klar over av i mange deler av verden så finnes det ingen eller veldig liten mulighet for en vanlig mann i gata å få skikkelig hjelp når man ankommer sitt offentlige sykehus, om man i det hele tatt har god nok status eller nok penger til å blir lagt inn i første omgang.

Mens jeg satt i gangen og ventet på at leger vi trengte å snakke med skulle komme snakket jeg litt med denne tur koordinatoren som frivillig hadde sittet natt og dag og passet på inntil vi kom. Hun fortalte at i deres kultur var det vanlig å være med sine syke familiemedlemmer, det var helt vanlig at det var familie som tok vare på de syke. Jeg spurte også hvordan det fungerte for de som lokale i forhold til hvilken hjelp de fikk og hva som var kravene for at de skulle få hjelp. Da sa hun at noen har forsikring som vil dekke mye av behandlingen, men har du ikke forsikring må man betale alt. Har man ikke penger får man ikke behandling. Det er ingen form for sikkerhetsnett for de som ikke har midler nok til behandling. De vil etter hvert død forteller hun. Jeg tok meg selv i å sitte ved siden av henne mede haka nede på knærne. Selv om jeg er fullstendig klar over at slike system, eller det er vel ikke noe system… Det eksisterer verden over, men selv om jeg var innforstått med dette så var ingenting så virkelig som nå. Jeg satt midt i det. Siden vi var fra Norge fikk vi den beste behandlingen sykehuset hadde. Jeg må si det var ikke på øverste hylle grunnet mangel på hovedsakelig ressurser og teknologi, men de gjorde det de kunne.

Jeg må si etter dette at jeg er utrolig takknemlig for at jeg er Norsk og har de rettighetene vi har her i landet. Hvor jeg vet at om jeg blir syk så har jeg i det minste et sykehus som vil ta vare på meg og som ikke lar meg svinne hend i min egen møkk.

Jeg ønsker å rette en stor takk til det norske helsevesen dere gjør en skikkelig innsats! <3

Takk!

#norge #helsevesenet #norskesykehus #vietnam #offentlig #sykehus #utland #reise #foto #livet #utfordringer #rengjøring #velvære