Fuglene synger der ute, den mest fortryllende sang. Det føles på meg som at de vil fortelle alle der ute at nå, nå endelig er sommeren på vei for fullt. Solen varmer meg i nakken gjennom vinduet, der jeg sitter i lenestolen min. En humle har kommet seg inn gjennom vinduet mitt og flyr gjennom rommet som en hersker. Det ser ut som om den forsøker å finne den perfekte blomst eller landings arena, men virker som at den blir forvirret av mine okergule vegger… hehe! Etter en stund finner humlen veien ut igjen, og den søvndyssende og behagelige humle lyden kan jeg ikke høre lenger.
Jeg sitter i stolen min, og alle tanker om alt mellom himmel og jord streifer innom. Det er helt utrolig hvor mye det er mulig å tenke på, på en og samme tid. Det skulle ikke vært lov… Hehe! Tankene mine går over til å tenke på hva jeg ikke har tenkt på de siste minuttene, og jeg klarer ikke komme med noe svar til meg selv. Jeg er for første gang på lenge litt stresset. Ikke sånn at det syntes, men i hodet mitt er det bare rot! Jeg ønsker å gå ut å gjøre noe, bare sitte ute hadde vært nok, men i dag orker jeg ikke… Hvorfor? Det vet jeg ikke. Tror jeg bare trenger en sånn inne dag. Hvor jeg kan se alt fra vinduet og det er mer enn bra nok. Det er faktisk utrolig deilig i blant det også!
Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har lært meg over lang tid og akseptere at ikke alle dager er toppdager, men at det finnes noe bra å ta med seg uansett. Det gjelder bare å huke seg selv inn igjen og finne ut hva som er bra med akkurat dagen i dag, hendelsen eller situasjonen. I dag har jeg funnet ut at stillheten i mitt eget selskap med en bok i hånda og en te kopp på bordet foran meg er alt jeg trenger for at lykken i meg skal bære dagen!
Takk <3