INNE ELLER UTE?

 

 

Fuglene synger der ute, den mest fortryllende sang. Det føles på meg som at de vil fortelle alle der ute at nå, nå endelig er sommeren på vei for fullt. Solen varmer meg i nakken gjennom vinduet, der jeg sitter i lenestolen min. En humle har kommet seg inn gjennom vinduet mitt og flyr gjennom rommet som en hersker. Det ser ut som om den forsøker å finne den perfekte blomst eller landings arena, men virker som at den blir forvirret av mine okergule vegger… hehe! Etter en stund finner humlen veien ut igjen, og den søvndyssende og behagelige humle lyden kan jeg ikke høre lenger.

 

 

Jeg sitter i stolen min, og alle tanker om alt mellom himmel og jord streifer innom. Det er helt utrolig hvor mye det er mulig å tenke på, på en og samme tid. Det skulle ikke vært lov… Hehe! Tankene mine går over til å tenke på hva jeg ikke har tenkt på de siste minuttene, og jeg klarer ikke komme med noe svar til meg selv. Jeg er for første gang på lenge litt stresset. Ikke sånn at det syntes, men i hodet mitt er det bare rot! Jeg ønsker å gå ut å gjøre noe, bare sitte ute hadde vært nok, men i dag orker jeg ikke… Hvorfor? Det vet jeg ikke. Tror jeg bare trenger en sånn inne dag. Hvor jeg kan se alt fra vinduet og det er mer enn bra nok. Det er faktisk utrolig deilig i blant det også!

 

 

Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har lært meg over lang tid og akseptere at ikke alle dager er toppdager, men at det finnes noe bra å ta med seg uansett. Det gjelder bare å huke seg selv inn igjen og finne ut hva som er bra med akkurat dagen i dag, hendelsen eller situasjonen. I dag har jeg funnet ut at stillheten i mitt eget selskap med en bok i hånda og en te kopp på bordet foran meg er alt jeg trenger for at lykken i meg skal bære dagen!

Takk <3

NUET!

 

Sommeren har vist sine første tegn her hos meg, jeg føler meg lykkelig. Aldri skulle jeg trodd at varme og sol skulle ha så masse å si, men det gjør det virkelig! Jeg vandrer nedover veien i selskap med en god venninne og sønnen hennes, det er helt fantastisk. Det er litt ute på ettermiddagen, men det er fortsatt T-skjorte vær…wow! Den lille gutten løper alt han orker med sparkesykkelen sin foran seg uten hemninger, med et stort smil om munnen <3

 

 

Flere ganger har jeg lurt på hva som gjør at man som liten higer etter å bli voksen og som voksen higer etter å kunne være barn igjen. Om man setter seg inn i begge situasjoner så vil jeg si for meg selv at det alltid er det man ikke har akkurat der og da som er spennende å være med på. Selvfølgelig… Bare husk at selv om man har blitt voksen og kanskje ikke har like mye tid til å leke som man hadde når man var barn, så ta deg tid til å leke, le, være barnslig, tull og lev i nuet. Barn har en helt enorm tilstedeværelse, alt handler om her og nå. Legg merke til det neste gang du observerer et barn leke eller bare være, det er ingenting annet enn hva det barnet holder på med akkurat da som betyr noe.

 

 

Fascinerende! Vi gikk alle tre ned til en liten elv for å kjenne på vannet. Det var faktisk ikke så kaldt. Jeg bare satt der og lyttet til klukkingen i bekken. Bekken tok meg vekk fra realiteten og tilbake til da jeg var barn igjen. Da jeg lekte i bekken i skogen. Hvordan fantasien min kunne bære meg til steder som ingen andre enn jeg visste fantes… Jeg husker spesielt en gang da jeg og en av mine venninner hadde tatt med søsknene våre ned til bekken og skulle lære hennes yngre søster og svømme! Hehe… Vi holdt på hele dagen med alt mulig rundt og i den bekken. Det var som om vi hadde skapt oss et eget liv der! Vi var alle inne i vår egene lille verden helt til det begynte å bli litt mørkt eller vi ble sultene og gikk hjem igjen <3

 

BARN FOR MEG… ET EKSEMPEL PÅ DET

Å LEVE I NUET UTEN Å OFRE DET EN TANKE!

MINST TRE POSITIVE TING!

 

 

 

Når jeg våknet i dag tidlig hadde jeg den vonde følelsen i kroppen. Følelsen av å ikke være bra nok! Denne følelsen dukker heldigvis ikke opp ofte, men når den gjør det er det ikke gøy… Jeg bestemte meg med en gang for at denne dagen skal bli kjempe bra! I det hele tatt og klare å vri om tankene sånn er ikke bare, bare.

Jeg har funnet noe som fungerer for meg… Heldigvis! Jeg står opp rett før 06.00 og går inn på badet. Der har jeg et stort speil… Jeg ser en litt sliten person som stirrer rett på meg. Følelsen av å ikke være bra nok ligger fortsatt godt plantet i meg i dag…

Fra jeg var liten var det daglig prosedyre at mamma tok meg og broren min inn på badet og fikk oss til å stå foran speilet med armene ut til hver side… I tur og orden skulle vi si mist tre positive ting til oss selv i speilet. “Jeg er bra nok som jeg er, med alt som hører til!”, “Jeg har et vakkert smil”, “Shit, hvem er den vakre jenta/dama som står der”, “elsker deg! Denne dagen blir fantastisk”.

I begynnelsen var dette litt rart og jeg følte meg ukomfortabel, men det tok ikke lang tid før jeg frivillig gikk til speilet hver morgen og startet dagen min med å gi meg selv en drøss med komplimenter.

I dagens samfunn er ikke dette veldig lett? JANTELOVEN her i Norge står så sterkt, selv om vi kanskje ikke liker og innrømme det! Jeg mener det er utrolig viktig og gi seg selv komplimenter hver morgen, så man ikke “mister” seg selv. Når denne janteloven kommer å banker på døra for å fortelle at “Jeg skal ikke skille meg ut”, “Det er ikke greit og skryte av seg selv”, “Du skal helst ikke ha egne meninger”. Da kommer jeg forberedt! Alt det jeg har sagt til meg selv hver morgen i mange år er virkelig til nytte.

Akkurat i dag tidlig når denne uhyggelige følelsen kom tilbake, visste jeg med en gang hva jeg hadde å gjøre! Jeg gikk til speilet og fortalte meg selv alt det positive jeg kunne komme på, og plutselig var den dårlige følelsen borte! Dagen min kunne fortsette i det positive sporet <3

Tusen takk!

Dette er en øvelse jeg utfordrer alle til å gjøre! Si minst tre positive ting til deg selv hver morgen mens du ser deg selv i speilet, og du vil se at det tar ikke lang tid før dagene dine begynner, og forblir positive! <3

 

 

 

 

KJÆRLIGHET ER NAVNET DITT!

 

Moder natur Jeg føler en enorm tilknytning til deg. Du byr på deg selv hele tiden, men er jeg våken nok til å se alt det fine du har å tilby og vise meg? Er noen av oss egentlig det?  Vi blir forstyrret hele tiden av diverse ting, et av problemene kan være teknologi. Eller, egentlig er det ikke et problem om ikke vi lar oss “forstyrre” av teknologien. Jeg har for bare liten tid siden virkelig begynt å bli obs på hvem som egentlig er sjefen i mitt liv. Er det jeg eller er det noe eller noen andre? I denne teknologiske verden er det viktig å ha øynene åpne, ellers kan risikoen være at man blir sovende i eget liv. Tenk på det!

 Er det noe man ønsker?

 

 

Blir vi egentlig forstyrret? Eller lar vi oss forstyrre? Jeg har troen på det siste. Tar vi ikke opp telefonen og ser på den med en gang det plinger, men venter til vi faktisk har tid eller prioriterer teknologien så vil ikke lenger vi være styrt av teknologien. Heller ikke forstyrret, fordi da er det en selv som har kontroll over situasjonen. Tenk så herlig! Endelig kan vi ta kontroll over eget liv. Vi er våkne i vårt vakre liv.  Alt det vakre Moder natur har å vise oss… Hun er der hele tiden for å hjelpe oss nærmere naturen, hennes krefter og hemmeligheter. Det er en helt unik skattekiste vi står ovenfor, og det er helt til holdent vårt valg om vi velger å åpne denne kisten og nyte alle skattene den inneholder. Eller om vi ønsker å leve distansert fra skattekisten.

 

 

Det vil aldri være noen som kan får en til å gjøre noe man ikke ønsker, så det er helt opp til en selv om man ønsker å ta nytte av, dele, gi noe tilbake til og være i naturen!

ER DU VÅKEN, ELLER SOVENDE I EGET LIV?

ER LIVET EN DUMPHUSKE?

 

Jeg har for første gang i 2018 gått opp til det jeg kaller utsikten. Det er en flott plass nær der jeg bor. Der har jeg mulighet til å se utover et vann som er omgitt med fjell på hver side. Det er så majestetisk! Jeg sitter der helt alene på en trestamme, bare kjenner vinden stryke meg på kinnet. Samtidig observerer jeg den lykkeligste gutten jeg har sett på lenge. Min firbente venn har en fart som får barken på bakken til å sprute omkring han, hehe! Fantastisk å se på. Jeg tar meg selv i å sitte å smile og le uten at noen andre er i nærheten. Det er virkelig lykke!

 

 

Midt på plassen fikk jeg se det var noen som hadde laget to dumphusker, det var så hyggelig! Jeg gikk rett bort og testet de ut. utrolig gøy!

Mens jeg sto der, gikk det plutselig opp for meg at livet er som en dumphuske… Noen ganger går alt på skinner og dumphusken står med likevekt, der ingen ender berører bakken. Det virker som man svever, og alt er bare perfekt! Som man vet er det ikke lenge av gangen man klarer og holde husken i likevekt, og da dumper den ene siden ned i bakken. Når det er gjort så opplever jeg at det kan være vanskelig å få likevekten tilbake fordi man er så ivrig. Man ender opp med å dumpe frem og tilbake flere ganger før likevekten etterhvert gjenvinnes igjen. Det føles fantastisk, og svevende igjen!

 

 

Dette er slik jeg føler det i dagliglivet også… For å komme fremover må man gjennom mange “dump” frem og tilbake før likevekten gjenvinnes. Når man har hvert gjennom utfordringer oppnår man mestring og fremgang (unik følelse). Jeg lærer alltid noen nytt, som kan hjelpe meg å vinne tilbake likevekten raskere neste gang! For hver gang jeg er ute av likevekt må jeg kjempe for å komme meg tilbake, dette gjør meg sterkere. Man blir flinkere og flinkere til å være 100% seg selv, som gjør det lettere og leve med og uten “dump” i hverdagen. Erfaring lenge leve!

Er ikke livet fantastisk! Av og til kan man komme ovenfor situasjoner som ikke føles rettferdig, men som regel er det en mening med alt… Det tror i alle fall jeg. Når motgangen treffer meg pleier jeg å si til meg selv “Det er en mening med at akkurat du skal være med på dette”, “jeg lærer noe av dette også”.

Det slår aldri feil!

<3

SANGKORET

 

 

En dag for litt siden kom jeg inn i fjøsen og gjorde meg klar til å skifte til kjeledress. Det var så å si helt stille! Etter jeg hadde skiftet gikk jeg inn i fjøsen, og det lydnivået som plutselig oppsto var som et kjempe stor kor… De små kjeene hadde den lille pipende lyden, så kom de som er noen uker gamle med en litt mørkere stemme, og geitene på toppen med hver sin individuelle stemme. Jeg følte jeg ble tatt i mot med et privat kor. Lydnivået holdt seg på topp inntil de ukegamle begynte å få mat. Da kunne man fortsatt høre de minste kjeene og geitene stemme i, men en stemme var borte. Den var erstattet med en smatte lyd og svake fornøyde ynk. Etter som jeg kom lengre på fôringsrunden døyvet koret seg mer og mer.  Stillheten senket seg over fjøsen igjen. Alle var gode å mette!

Dette var en veldig spennende opplevelse. Kunne få lytte til alle de forskjellige nyansene av lyder som strømmet gjennom luften og hvordan tonene endret seg ettersom de ble mer og mer fornøyde.

Tenk hvor mange forskjellige måter man kan kommunisere på, bland annet: Språk, lyd og kroppsspråk. De fleste av oss bruker som regel en blanding av alt. Jeg syntes det er veldig spennende å studere kroppsspråk på dyr, fordi de har ikke et “språk” som er bygget på ord. Eksempelvis har jeg funnet ut at geiter kjenner meg igjen på blant annet stemme og lukt. Det som jeg syntes er veldig fascinerende er hvordan de virkelig setter pris på meg, og husker meg om jeg bare gir de litt ekstra oppmerksomhet.

Det har hvert flere forskjellige hendelser som viser at de er så utrolig smarte og husker så godt. Vi hadde for eksempel en geit som var veldig syk etter kjeeing fordi det ble en veldig hard fødsel. Jeg stella med henne hver dag, og så til at hun fikk i seg mat og vann. Når hun endelig kom seg skikkelig på bena igjen, fikk hun komme inn i flokken igjen. Når jeg senere gikk gjennom flokken kom nettopp denne geita gående mot meg pratende. Hun lagde så masse lyd og ville stå inntil meg og kose. Det var akkurat som om hun takket meg for at jeg hadde tatt vare på henne når hun trengte det som mest.

 

 

Dette har fått meg til å tenke på at i mange tilfeller for oss mennesker også, så er det ikke alltid like lett og be om hjelp med ord. Man bare håper at noen skal se at man trenger hjelp, og hjelper til uten forespørsel.