Etter en fin tur har vi kommet oss tilbake til gården. Jeg er nå på besøk hos en av mine veldig gode venninner. Vi har gått en flott tur over jordene rundt gården hennes. Det er helt hvitt, skikkelig skare på snøen, og solen står lavt på himmelen og reflekteres i skaren som ser ut som krystall i skinnet fra sollyset.

Se for deg et helt hvitt landskap, og midt i det hele ligger det en gård. Rett ved stabburet står det en bålpanne klar til grilling med noen trestubber til å sitte på dandert i sirkel rundt pannen. Vi har tatt med oss hvert vårt saueskinn og en kopp med kakao, det var helt perfekt! Varmen fra bålpannen kunne kjennes på ryggen, og sprakingen fra den tørre veden kunne høres i bakgrunn… Hærlig!

Vi satt helt uten å si noe til hverandre en god stund. Solen var på vei ned, og prydet himmelen med en vakker kombinasjon av rødtoner… Det var så vakkert… Jeg kjente jeg begynte å bli litt kald, men ønsket ikke å gå inn før solen hadde gått helt bak horisonten. Stillheten preger oss en god stund til, hvor plutselig min gode venninne sur seg mot meg og spør ”skal vi ta vårskriket?” Uten å si noe mer kan man høre vi begge trekker pusten så dypt vi kan, og skriker av full hals. Vi begge holder den skjærende tonen så lenge vi har pust, mens vi ser på hverandre og smiler av hele hjertet. ”Nå kan våren komme” sa vi begge i kor.

Våren…

Du er ønsket, kan du ikke komme snart?

Jeg kan se snøen ligger fortsatt

Men når?

Når er tiden inne for at du skal få pryde vårt vakre landskap igjen?

Våren, med din lettende følelse av fornyelse

Du er savnet. Det er lenge siden jeg har sett deg.

Våren…

Jeg har nå ønsket deg velkommen.

Mitt vårskrik runger så langt min stemme når.

Ahhhiiiiiii…

Du er velkommen, vi og jeg svaner deg!

Kjærlighet fra Nature Heart! <3

#dikt #tur #natur #natureheart #foto #naturbilde #vår #vårskriket