DEN GODE BOKEN!

 

Jeg våknet i dag, forholdsvis sent… Jeg er ikke helt i form om dagen, omgangssyken har tatt meg! Jeg ligger i senga for andre dag på rad, og kjenner at alle bevegelser gjør vondt. Etter en stund karrer jeg meg ut av senga og oppdager at det er sol ute! Selv om jeg ikke orker å gå ut, er det en enorm oppløftning å se at det vakre sommer været pryder Hol. Jeg blir glad igjen! De eneste tankene som svirrer rundt i hodet mitt er: “å… jeg gleder meg sånn til at jeg orker å gå ut i det flotte været, nyte solens varme på huden”. Med et hører jeg meg selv klart å tydelig! Det høres ut som om jeg ikke har fått være ute på evigheter, hehe! Slik er det ikke, det er bare to dager, men det er lenge nok!

 

 

 

Det er akkurat som om moder natur skriker på meg “KOM DEG UT!”, og jeg visker tilbake… “snart”.

Dagen i dag er bedre enn dagen i går, jeg kan se det går fremover. Jeg har benyttet meg av et gammel kjerring råd… Potetmel og vann, jupp det skal visst virke sier mormor, nå gjenstår det bare å se <3

Jeg sitter inne og ser ut på det flotte været, jeg har nettopp satt opp vinduet slik at strålene fra sola kommer gjennom det åpne vinduet og treffer meg! Wow, den følelsen. Jeg har satt meg godt til rette med en god bok på fanget. Jeg gleder meg til å fortsette lesingen: Kom jentene mine! Heter boka. Den har fantastiske bilder, dikt og tekster som virkelig løfter tankene mine til nye steder. Naturen står sterkt i boken, og det passer meg perfekt!

 

 

 

 

Etter en stund i en verden som denne boken lar meg være en del av, tar jeg meg selv i å bare sitte å se ut av vinduet og tankene mine har stoppet opp. Nytelsen av å få være en del av naturen selv om jeg sitter inne, tar min oppmerksomhet fullstendig og jeg sitter igjen med en enorm takknemlighet til: Kom jentene mine! “Den gode boken”.

 

#Natur #natureheart #kjerringråd #lykke #sol #sommer #engodbok #naturbilde #modernatur #mothernature 

 

 

17.MAI

 

 

 

Det er tidlig 17. Mai, men jeg er allerede oppe. Frukt skal kuttes til champagne frokost hos en god venninne, og alt annet skal være “perfekt”. Det er viktig at alle søljer på bunaden står på rett linje, at forkle henger rett, at hår og sminke er på plass… Eller er egentlig dette viktig? Hva er egentlig viktigst? For meg handler denne dagen om venner og familie. Sette pris på det vi har her i Norge… Er ikke sminken helt “perfekt” så går det faktisk bra. Det aller viktigste er at DU føler deg bra akkurat sånn du er!

Jeg føler spenningen stinger rundt feiringen i Oslo’s gater. Det er noe jeg aldri har vært med på før… Kl 08.00 går vi ut døren, på vei mot t-banen. Det er så fantastisk å se, at alle har tatt på seg det fineste de har for å feire nasjonaldagen vår. Jeg er virkelig stolt, der jeg går i festdrakten min og kjenner skjørtet svinge over leggene mine for vært eneste skritt jeg tar. Jeg ser ned på meg selv, og beundrer de vakre broderiene. For et håndverk! Det er helt utrolig at noen har brodert dette. Min lille firbente venn er med, og sprader stolt på venstre side av meg. På T-banen møters vi flere som skal samme vei.

 

 

Når vi ankommer frokosten tar jeg og vertinnen med oss hundene ut, så de får leke ute på gresset. De løper så gresstustene flyr bak dem, men etter en runde løper de tilbake til en og samme stein for å tisse. Hehe, veldig komisk. På rad og rekke tisse litt luft…

Alt er gjennomført og flott på frokosten. Det er så hyggelig! Jeg sitter helt stille mens jeg begynner å spise, og bare hører på summingen av god energi og latter. Det er helt fantastisk. Alle ser ut til å kose seg veldig, meg inkludert!

Nå var det på tide å komme seg ned i sentrum, men som alltid når man koser seg, tar det litt tid å forlate lokalet, så vi rekker bussen akkurat. Hehe!

 

 

 

Jeg gikk hjem med Healy (min firbente venn), for så og gå ned til sentrum. På vei ned kunne jeg ikke annet enn å smile. Alle de forskjellige folkene, med alle de vakre klesdraktene. Det er en helt unik opplevelse, og alle er glade. Jeg gikk bare å nøt og tok inn alle inntrykkene. Det var sol, men ikke for varmt til å gå i bunad.

Resten av dagen tilbragte jeg med mine beste venner nede ved vannet. Kjenne solen steke, og vinden over vannet rasle litt i skjørtet. Jeg satt en liten stund alene og bare så på alle de vakre smilene som prydet alle ansiktene rundt meg! Virkelig fantastisk!

Takk for en flott 17.Mai <3

 

 

 

AKERSELVA!

 

 

Jeg sitter ved Akerselva og ser på endene… De vakre skapningene som ser ut som om de er laget av forskjellig materialet. Grønt nesten pelsete hode, spraglete nebb, den vakre hvite og brune fjærete kroppen og de knall oransje svømmeføttene. Utrolig! De dukker hodet under vann, og når de kommer opp igjen er det som om alt vannet bare renner av de som i en Shampo reklame. Hehe! Veldig fascinerende!

Blikket mitt gled videre over vannet som strømmet nedover elven. Endene som så ut til å nyte en skikkelig rafting runde nedover elven, for deretter og svømme iherdig motstrøms oppover elven igjen… Det pågangsmotet imponerte meg!

 

 

 

Vinden kilte meg på kinnet, og de bare føttene mine var godt plassert på treet jeg satt på. Et gammelt tre som lå krokete langs bakken i all sin prakt. Jeg kunne kjenne hvordan energien fra treet virket beroligende inn på meg. Jeg er heldig jeg, tenkte jeg for meg selv! Tenk å få lov til å nyte en slik opplevelse sammen med min vakre firbente venn… I samsvar med alt annet som beveger seg i parken… Wow!

Jeg satt lenge å bare så utover elva… Jeg følte at tiden bare løp, og jeg bare nøt hva jeg hadde akkurat der og da. Jeg glemt helt tid og rom, men kjente virkelig på hvordan det var å ha alle sansene på høygir. Alle luktene, impulsene, bevegelsene og lydene. Det ga meg så masse mot og positivitet, det gjorde virkelig dagen min!

 

 

Tenk at så lite, men samtidig så masse kan gjøre en sånn forskjell. Jeg er evig takknemlig. Denne opplevelsen var med på å minne meg selv på hvor viktig det er å bare åpne alle sanser og oppleve alt som Morder Natur tilbyr oss hver dag. Takk for at jeg klarte å holde meg så våken i et så flott øyeblikk!

TAKK<3

FYLLE PÅ EGEN LYKKEKRUKKE!

 

Jeg sitter på bussen og kjenner en indre lykke fyller kroppen. Det er ikke lenge til jeg ankommer Oslo. For et år siden ville jeg aldri ha trodd på meg selv om jeg hadde sagt jeg kom til å savne Oslo, men jo… Savner alle mulighetene som kommer sammen med “pakken Oslo”.

Alle menneskene, historiene, raritetene, parkene… Alt som ER sosialt akseptert finnes her, men best alt… Det som IKKE er helt sosialt akseptert. Ting som gjøres av alle de “rare” Jeg ser meg selv som en av de “rare” og vet du hva? Jeg er så stolt av det! I mitt hodet så gjør alle de som samfunnet sier er litt “rare” bare det som de selv ønsker å gjøre… Det er det som skaper mangfold, og det setter jeg utrolig stor pris på!

 

 

 

Når jeg ankom Oslo kjente jeg lykken over at jeg hadde hele fem dager til å gjøre alle de tingene jeg ikke hadde fått gjort på ett år eller mer. Jeg følte meg litt rådvill da jeg og min firbente venn gikk ut av bussterminalen, og tankene om alt jeg kunne gjøre for meg, slik at min lykke krukke skulle blir fylt opp igjen var mange! Dans, vandre i parker, gå på marked, finne nye skjulte perler av butikker, møte venner, familie og bare få være meg! Jeg gledet meg så enormt…

Venner, familie og dans var første prioritet! Jeg gikk ut av bussterminalen mot Oslo s og en enorm varme slo i mot meg, det var virkelig sommer! Jeg gikk i bukse, genser, lukkede sko, jakke og skjerf. Jeg følte jeg skulle renne bort, men samtidig fikk jeg meg ikke til å gjøre annet enn å nyte det fantastiske været. Solen som skinte på meg, straff ansiktet mitt som var det eneste på kroppen min som foreløpig ikke var dekket til med klær… Så fantastisk! Jeg følte meg levende på en måte jeg ikke hadde følt på lenge.

 

Dagen gikk til venner og familie… Følelsen av å bli elsket av de du også elsker er en utrolig følelse! Elske som at man kjenner det knyter seg i magen… De betyr alt! Kunne le igjen på en måte man bare gjør med de som virkelig kjenner deg… Jeg er så takknemlig for at jeg har dere!

 

 

 

Senere på kvelden gikk jeg med en klump i magen. “Tenk om det ikke er noen jeg kjenner som fortsatt danser, tenk om jeg ikke vil ha noen å prate med”. Jeg vet det er tanker som ikke er nødvendig, men allikevel så kommer de uten at jeg ønsker det! Litt ubehagelig, men sunt… Det er bra å være spent, gå litt utenfor komfortsonen! Let’s do this!

Jeg gikk inn dørene på Bårdar, og allerede fra første stund møte jeg fantastiske mennesker! Tulling, dansing, latter, gjensyn av gamle venner og nye bekjentskap.

Jeg gikk hjem den kvelden etter fire timer med dans! Jeg tenker for meg selv hvor heldig jeg er. Alle de jeg har rundt meg… At jeg har kommet til et punkt der jeg setter pris på hver minste lille ting i livet mitt, fordi jeg har forstått at det er det som i det lange løp fyller opp krukken min med lykke!

 

 

 

MUSIKKEN I MEG!

 

 

 

 

Jeg står i fjøsen i mine egne tanker, og ingen andre er i nærheten. Tankene har allerede begynt å svirre rundt i hodet mitt. Jeg opplever følelsen av stillhet, men støynivået rundt meg er helt enormt…  men det støyet føles ikke som bråk. Jeg opplever alt støyet som musikk som strømmer inn i ørene mine, og jeg får en enorm trang til å danse. Hele kroppen min kribler… Kroppen min reagerer som om det skulle vært noe galt. I for seg er ikke det rart, jeg har ikke danset på flere måneder! hehe… Jeg setter på musikk, og kroppen begynner “automatisk” å danse. Lykken av å endelig få danse igjen er helt enorm! Jeg kan kjenne at hver eneste celle i kroppen min jubler, og jeg blir varm som om jeg skulle vært forelsket. Det er som om jeg endelig har funnet veien hjem igjen!

Jeg starter en bevegelse ytterst i fingertuppene og stopper ikke bevegelsen før den når føttene. Det er så utrolig! Rytmen i sangen gjør så stor innvirkning på meg. Jeg har ikke sluttet med fjøsstellet for å danse, jeg danser mens jeg gjennomfører jobben min. Det var en virkelig perfekt kombinasjon, to av de tingene jeg elsker mest av alt? Nærheten til dyrene og dansen. 

 

“Musikken

Den tar meg steder

Steder jeg aldri kunne drømme om

Som en omsorgsfull klem!

Rytmene

Sangen

Bevegelsene

Jeg er… Lykkelig

Lykkelig når musikken strømmer gjennom kroppen

På oppdagelsesferd etter nye kriker og kroker.

Musikken er mitt hjem

Der jeg alltid føler meg hjemme

Musikken er som en ekstra mor, som omsorgsfullt passer på meg uavhengig av hva jeg måtte møte på min vei.

Jeg vil alltid… Være trygg med deg ved min side!

Musikken

Musikken i meg<3″

Av Emeli Torvund

 

Følelsen jeg fikk da jeg skrev dette diktet var som om det kom til meg som en forlengelse av rytmene i musikken. Det var akkurat som om jeg fikk lov å danse… med hele meg, bare meg, og hjertet mitt!

Takk!

 

 

 

INNE ELLER UTE?

 

 

Fuglene synger der ute, den mest fortryllende sang. Det føles på meg som at de vil fortelle alle der ute at nå, nå endelig er sommeren på vei for fullt. Solen varmer meg i nakken gjennom vinduet, der jeg sitter i lenestolen min. En humle har kommet seg inn gjennom vinduet mitt og flyr gjennom rommet som en hersker. Det ser ut som om den forsøker å finne den perfekte blomst eller landings arena, men virker som at den blir forvirret av mine okergule vegger… hehe! Etter en stund finner humlen veien ut igjen, og den søvndyssende og behagelige humle lyden kan jeg ikke høre lenger.

 

 

Jeg sitter i stolen min, og alle tanker om alt mellom himmel og jord streifer innom. Det er helt utrolig hvor mye det er mulig å tenke på, på en og samme tid. Det skulle ikke vært lov… Hehe! Tankene mine går over til å tenke på hva jeg ikke har tenkt på de siste minuttene, og jeg klarer ikke komme med noe svar til meg selv. Jeg er for første gang på lenge litt stresset. Ikke sånn at det syntes, men i hodet mitt er det bare rot! Jeg ønsker å gå ut å gjøre noe, bare sitte ute hadde vært nok, men i dag orker jeg ikke… Hvorfor? Det vet jeg ikke. Tror jeg bare trenger en sånn inne dag. Hvor jeg kan se alt fra vinduet og det er mer enn bra nok. Det er faktisk utrolig deilig i blant det også!

 

 

Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har lært meg over lang tid og akseptere at ikke alle dager er toppdager, men at det finnes noe bra å ta med seg uansett. Det gjelder bare å huke seg selv inn igjen og finne ut hva som er bra med akkurat dagen i dag, hendelsen eller situasjonen. I dag har jeg funnet ut at stillheten i mitt eget selskap med en bok i hånda og en te kopp på bordet foran meg er alt jeg trenger for at lykken i meg skal bære dagen!

Takk <3

NUET!

 

Sommeren har vist sine første tegn her hos meg, jeg føler meg lykkelig. Aldri skulle jeg trodd at varme og sol skulle ha så masse å si, men det gjør det virkelig! Jeg vandrer nedover veien i selskap med en god venninne og sønnen hennes, det er helt fantastisk. Det er litt ute på ettermiddagen, men det er fortsatt T-skjorte vær…wow! Den lille gutten løper alt han orker med sparkesykkelen sin foran seg uten hemninger, med et stort smil om munnen <3

 

 

Flere ganger har jeg lurt på hva som gjør at man som liten higer etter å bli voksen og som voksen higer etter å kunne være barn igjen. Om man setter seg inn i begge situasjoner så vil jeg si for meg selv at det alltid er det man ikke har akkurat der og da som er spennende å være med på. Selvfølgelig… Bare husk at selv om man har blitt voksen og kanskje ikke har like mye tid til å leke som man hadde når man var barn, så ta deg tid til å leke, le, være barnslig, tull og lev i nuet. Barn har en helt enorm tilstedeværelse, alt handler om her og nå. Legg merke til det neste gang du observerer et barn leke eller bare være, det er ingenting annet enn hva det barnet holder på med akkurat da som betyr noe.

 

 

Fascinerende! Vi gikk alle tre ned til en liten elv for å kjenne på vannet. Det var faktisk ikke så kaldt. Jeg bare satt der og lyttet til klukkingen i bekken. Bekken tok meg vekk fra realiteten og tilbake til da jeg var barn igjen. Da jeg lekte i bekken i skogen. Hvordan fantasien min kunne bære meg til steder som ingen andre enn jeg visste fantes… Jeg husker spesielt en gang da jeg og en av mine venninner hadde tatt med søsknene våre ned til bekken og skulle lære hennes yngre søster og svømme! Hehe… Vi holdt på hele dagen med alt mulig rundt og i den bekken. Det var som om vi hadde skapt oss et eget liv der! Vi var alle inne i vår egene lille verden helt til det begynte å bli litt mørkt eller vi ble sultene og gikk hjem igjen <3

 

BARN FOR MEG… ET EKSEMPEL PÅ DET

Å LEVE I NUET UTEN Å OFRE DET EN TANKE!

MINST TRE POSITIVE TING!

 

 

 

Når jeg våknet i dag tidlig hadde jeg den vonde følelsen i kroppen. Følelsen av å ikke være bra nok! Denne følelsen dukker heldigvis ikke opp ofte, men når den gjør det er det ikke gøy… Jeg bestemte meg med en gang for at denne dagen skal bli kjempe bra! I det hele tatt og klare å vri om tankene sånn er ikke bare, bare.

Jeg har funnet noe som fungerer for meg… Heldigvis! Jeg står opp rett før 06.00 og går inn på badet. Der har jeg et stort speil… Jeg ser en litt sliten person som stirrer rett på meg. Følelsen av å ikke være bra nok ligger fortsatt godt plantet i meg i dag…

Fra jeg var liten var det daglig prosedyre at mamma tok meg og broren min inn på badet og fikk oss til å stå foran speilet med armene ut til hver side… I tur og orden skulle vi si mist tre positive ting til oss selv i speilet. “Jeg er bra nok som jeg er, med alt som hører til!”, “Jeg har et vakkert smil”, “Shit, hvem er den vakre jenta/dama som står der”, “elsker deg! Denne dagen blir fantastisk”.

I begynnelsen var dette litt rart og jeg følte meg ukomfortabel, men det tok ikke lang tid før jeg frivillig gikk til speilet hver morgen og startet dagen min med å gi meg selv en drøss med komplimenter.

I dagens samfunn er ikke dette veldig lett? JANTELOVEN her i Norge står så sterkt, selv om vi kanskje ikke liker og innrømme det! Jeg mener det er utrolig viktig og gi seg selv komplimenter hver morgen, så man ikke “mister” seg selv. Når denne janteloven kommer å banker på døra for å fortelle at “Jeg skal ikke skille meg ut”, “Det er ikke greit og skryte av seg selv”, “Du skal helst ikke ha egne meninger”. Da kommer jeg forberedt! Alt det jeg har sagt til meg selv hver morgen i mange år er virkelig til nytte.

Akkurat i dag tidlig når denne uhyggelige følelsen kom tilbake, visste jeg med en gang hva jeg hadde å gjøre! Jeg gikk til speilet og fortalte meg selv alt det positive jeg kunne komme på, og plutselig var den dårlige følelsen borte! Dagen min kunne fortsette i det positive sporet <3

Tusen takk!

Dette er en øvelse jeg utfordrer alle til å gjøre! Si minst tre positive ting til deg selv hver morgen mens du ser deg selv i speilet, og du vil se at det tar ikke lang tid før dagene dine begynner, og forblir positive! <3

 

 

 

 

KJÆRLIGHET ER NAVNET DITT!

 

Moder natur Jeg føler en enorm tilknytning til deg. Du byr på deg selv hele tiden, men er jeg våken nok til å se alt det fine du har å tilby og vise meg? Er noen av oss egentlig det?  Vi blir forstyrret hele tiden av diverse ting, et av problemene kan være teknologi. Eller, egentlig er det ikke et problem om ikke vi lar oss “forstyrre” av teknologien. Jeg har for bare liten tid siden virkelig begynt å bli obs på hvem som egentlig er sjefen i mitt liv. Er det jeg eller er det noe eller noen andre? I denne teknologiske verden er det viktig å ha øynene åpne, ellers kan risikoen være at man blir sovende i eget liv. Tenk på det!

 Er det noe man ønsker?

 

 

Blir vi egentlig forstyrret? Eller lar vi oss forstyrre? Jeg har troen på det siste. Tar vi ikke opp telefonen og ser på den med en gang det plinger, men venter til vi faktisk har tid eller prioriterer teknologien så vil ikke lenger vi være styrt av teknologien. Heller ikke forstyrret, fordi da er det en selv som har kontroll over situasjonen. Tenk så herlig! Endelig kan vi ta kontroll over eget liv. Vi er våkne i vårt vakre liv.  Alt det vakre Moder natur har å vise oss… Hun er der hele tiden for å hjelpe oss nærmere naturen, hennes krefter og hemmeligheter. Det er en helt unik skattekiste vi står ovenfor, og det er helt til holdent vårt valg om vi velger å åpne denne kisten og nyte alle skattene den inneholder. Eller om vi ønsker å leve distansert fra skattekisten.

 

 

Det vil aldri være noen som kan får en til å gjøre noe man ikke ønsker, så det er helt opp til en selv om man ønsker å ta nytte av, dele, gi noe tilbake til og være i naturen!

ER DU VÅKEN, ELLER SOVENDE I EGET LIV?

ER LIVET EN DUMPHUSKE?

 

Jeg har for første gang i 2018 gått opp til det jeg kaller utsikten. Det er en flott plass nær der jeg bor. Der har jeg mulighet til å se utover et vann som er omgitt med fjell på hver side. Det er så majestetisk! Jeg sitter der helt alene på en trestamme, bare kjenner vinden stryke meg på kinnet. Samtidig observerer jeg den lykkeligste gutten jeg har sett på lenge. Min firbente venn har en fart som får barken på bakken til å sprute omkring han, hehe! Fantastisk å se på. Jeg tar meg selv i å sitte å smile og le uten at noen andre er i nærheten. Det er virkelig lykke!

 

 

Midt på plassen fikk jeg se det var noen som hadde laget to dumphusker, det var så hyggelig! Jeg gikk rett bort og testet de ut. utrolig gøy!

Mens jeg sto der, gikk det plutselig opp for meg at livet er som en dumphuske… Noen ganger går alt på skinner og dumphusken står med likevekt, der ingen ender berører bakken. Det virker som man svever, og alt er bare perfekt! Som man vet er det ikke lenge av gangen man klarer og holde husken i likevekt, og da dumper den ene siden ned i bakken. Når det er gjort så opplever jeg at det kan være vanskelig å få likevekten tilbake fordi man er så ivrig. Man ender opp med å dumpe frem og tilbake flere ganger før likevekten etterhvert gjenvinnes igjen. Det føles fantastisk, og svevende igjen!

 

 

Dette er slik jeg føler det i dagliglivet også… For å komme fremover må man gjennom mange “dump” frem og tilbake før likevekten gjenvinnes. Når man har hvert gjennom utfordringer oppnår man mestring og fremgang (unik følelse). Jeg lærer alltid noen nytt, som kan hjelpe meg å vinne tilbake likevekten raskere neste gang! For hver gang jeg er ute av likevekt må jeg kjempe for å komme meg tilbake, dette gjør meg sterkere. Man blir flinkere og flinkere til å være 100% seg selv, som gjør det lettere og leve med og uten “dump” i hverdagen. Erfaring lenge leve!

Er ikke livet fantastisk! Av og til kan man komme ovenfor situasjoner som ikke føles rettferdig, men som regel er det en mening med alt… Det tror i alle fall jeg. Når motgangen treffer meg pleier jeg å si til meg selv “Det er en mening med at akkurat du skal være med på dette”, “jeg lærer noe av dette også”.

Det slår aldri feil!

<3