Den nye begynnelsen for meg ble en runde meg couchsurfing hos venner og bekjente i Oslo omegn. Hvor jeg hver dag sa til meg selv “Jeg holder alle muligheter åpne, nye veier og muligheter vil oppstå”. Jeg holdt den affirmasjonen i hodet i 2 måneder. Hvor jeg etter 1 måned på diverse sofaer hadde tatt turen hjem til mamma.
Denne kvelden hadde jeg bestemt meg for å dra på fest i Ås! Jeg møtte masse hyggelige mennesker, men hele kvelden kunne jeg bare få meg til å snakke om hvilke muligheter jeg sto ovenfor. Av en eller annen grunn hadde jeg festet tankene på gårdsbruk av et eller annet slag. I Norge eller utland var ikke så farlig, jeg var åpen for alt! En mann hadde overhørt samtalen jeg hadde med mine venner og brøt inn og sa “Jeg har hørt at man kan være sånn budeie i Norge”. Mer enn det sa han ikke før han trakk seg tilbake. Denne kvelden tenkte jeg ikke noe mer over det han sa?
Dagen etter satt ordene til den fremmede mannen fra gårsdagen fast på netthinnen. Jeg åpnet Mac’en gikk inn på Google og søkte: Budeie sommeren 2017. Plutselig hadde jeg utallige utlysninger etter budeier rundt omkring i landet. Jeg hadde ikke store forhåpninger ettersom høysesongen var rett rundt hjørnet.
Jeg søkte nå allikevel, på alle utlysningene som var. Bare noen dager etter begynte jeg å få svar. Jeg fikk noen tilbakemeldinger om at stillingene var besatt, men jeg hadde fortsatt noen muligheter igjen. Endelig fikk jeg spørsmål om jeg kunne tenke meg å snakke med en dame fra Hallingdal på telefonen. Jeg har aldri hvert så nervøs før. Dette betydde mye for meg! Etter telefonsamtalen satt jeg helt målløs over at jeg hadde fått stillingen, med så å si ingen erfaring.
Bare et par uker etter skulle jeg starte, og jeg visste ikke hva jeg gikk til! Jeg var bare sikker på at dette gledet jeg meg utrolig til, og min tanke var: At dette skulle bli en fantastisk sommer.
I mitt første innlegg startet jeg på en historie som var bakgrunnen et vendepunkt og en ny start. Alle linjene i livet mitt som før var rette, er nå gjort om til spagetti. Ingenting går rett frem, det meste har avstikkere for meg å utforske. Gjett hva? Det er jeg veldig glad for!
Da jeg satt på t-banen denne dagen og ventet på å ankomme Nationaltheatret, skiftet fokuset mitt plutselig. Etter å ha levd i det jeg kaller “A4 boblen” i nesten ett år fikk jeg endelig øynene opp igjen.
Rutinen hadde hvert den samme. Jeg hadde stått opp kl. 07.00, gått til t-banen, tatt t-banen til Nationaltheatret og tog videre til Skøyen. Mandag til fredag, i nesten ett år. Etter jobb, kl. 17.00 dro jeg hjem spiste middag og la meg. Noen ganger dro jeg ut for å danse, men det var ikke mer enn maks to ganger i uka. Jeg var blitt en del av det såkalte “systemet”. Jeg var ikke annerledes enn noen andre. Jeg gjorde alt som var forventet av meg og litt til. Hvilket liv var det?
Denne dagen på Nationaltheatret endret alt seg. Jeg begynte å se klart igjen. Jeg ville noe igjen. Jeg ønsket å være en av de som tørr å gjøre noe annet enn det som er forventet. Den dagen når jeg kom på jobb sendte jeg oppsigelsen min for husleie og arbeid. Jeg hadde på det tidspunktet ingen planer om hva jeg ville. Det eneste jeg visste var at jeg ville noe annet.
Månedene gikk før jeg kunne si meg ferdig på jobb. De månedene var harde? Bare nedturer frem til siste måneden av oppsigelsen, hvor alt gikk PERFEKT. Det gikk bra på jobb, jeg dro ut med venner, jeg danset, jeg ga alt. Ferdig til å starte på nytt. Utenfor vår lille A4 boble.
Jeg satt alene på t-banen fra Brattlikollen til Nationaltheatret og som vanlig lå fokuset mitt på at de gule stengene man bruker for å holde balansen skulle danne en rett linje. Rett før jeg ankom Nationaltheatret skjedde det, alle stengene var på linje. Det som var annerledes denne dagen var tankene som dukket opp i hodet mitt. Vanligvis ville jeg følt en indre ro, men denne gangen var det ikke en slik følelse jeg satt igjen med. Ved synet av den gule, rette linjen tenkte jeg; NEI? Nå må jeg gjøre noe annet med livet mitt!!
Mitt navn er Emeli Torvund, kommer opprinnelig fra Askim i Østfold, men akkurat nå er jeg bosatt i Hallingdal og jobber som budeie. Utdøende yrke, men veldig givende for meg. Nye ideer, nye mennesker og opplevelser er utrolig givende og verdifullt. Jeg er også en lykkejeger av de små vakre øyeblikkene i hverdagen, som jeg gjennom min blogg ønsker å dele med deg!
