Kulden har virkelig ankommet. Sola skinner, og himmelen er blå, og i det jeg åpner utgangsdøra står jeg klar med telefonen for å ta et bildet. Det ser uvirkelig ut, alle fargene er så fremhevet på grunn av den hvite snøen, sola og den blå himmelen. Det er så nydelig ute. Jeg har med meg en tekopp i hånda… Jeg er på vei ned til vannet for å drikke den der. Det er så stille, og godt å sitte og se utover vannet… Etter at jeg har drukket opp te koppen min går jeg rolig ut på isen. Selv om jeg vet at isen er trygg er det alltid en liten redsel inni meg for at det ikke har vært kaldt lenge nok.
Jeg står der å ser utover isen, det er helt hvitt, nesten litt blendende. Jeg begynner å gå utover og finner ut at jeg skal lage et hjerte i snøen. Jeg kommer tilbake til utgangspunktet og står nå og betrakter hjertet jeg har laget. Jeg ser på det som en av mange måter å gi tilbake på. Selvfølgelig ta vare på naturen i hvordan man lever til hverdags, men dette er mitt møte med naturen. Hver gang jeg har vært ute stopper jeg opp og ser utover området jeg har oppholdt meg og takker. Takker for at jeg fikk lov til å låne naturen, og for at jeg kan kjenne kjærligheten som bringes til meg. Jeg er evig takknemlig!
Takk <3
Hvordan uttrykker du din kjærlighet til naturen vi har rundt oss?
I en hverdag der mandag til fredag for det meste er preget av jobb, eller kurs. Hvor mesteparten av tiden går med foran Mac’en… Så lurer jeg på hvor ofte vi husker å sette oss ned å spise, trene, eller gjøre noe i det hele tatt uten å høre på noen ting?
Det jeg sikter til er hvor ofte vi setter oss ned i total stillhet… Stillhet som for mange er skummelt. Stillhet som for mange ikke gir noen inntrykk. Stillhet som for mange betyr alt… Vi er forskjellige, og som regel vet vi best hva som fungerer for oss, men hvor ofte lytter vi egentlig til de tankene som kommer når stillheten entrer rommet, om vi aldri befinner oss i stillheten? Dette satt jeg og tenkte på når jeg spiste brødskiva mi med gulost og paprika i stad. Jeg vurderte å ta frem mobilen og sette på litt Mot i brøstet, ja det er det jeg ser på sånn… Hele tiden! Så veide jeg tankene frem og tilbake, og innen jeg hadde tenkt ferdig hadde jeg satt meg ned, og da var det klart. Ingen mobil…
Det gjorde ingenting… Jeg trengte virkelig den stillheten, for som sagt så blir det mye støy, og av og til er det greit med litt stillhet i hvert fall trenger jeg det!
For meg er stillhet en av di tingene jeg gjør som jeg ikke vill byttet ut i min hverdag, det hjelper meg å fylle krukken min med energi… Og det er alltid godt med påfyll!
Hva gjør du i din hverdag som gir deg påfyll av energi?
