Morgendisen lå som et teppe over hele dalen. Det var som om jeg tredde rett inn i et eventyr. Det var magisk! Jeg følte huldra sto og så på meg fra skogkanten, og nissene danset rundt i det våte gresset! Jeg tok av meg på bena og vandret rundt. Det våte gresset etter nattens dis og sommer kulde gjorde bena mine kjølige! Da jeg sto der… Midt på gresset kunne jeg føle solens varme gjennom disen.

Alle eventyrene som jeg kunne utenat da jeg var liten kom smygende tilbake. Det var akkurat som om alt det jeg trodde jeg hadde glemt var rett der… Jeg husket alt sammen. Alle de vakre skapningene, og litt nifse skapningene som har vært med og formet barndommen min. Det er helt utrolig når jeg tenker på det! Alle de forskjellige skapningene som holdt meg unna farer eller ledet meg på tur langt inn i skogene fordi nysgjerrigheten dro meg i retning det jeg trodde var sannheten på hva som egentlig befant seg der langt, langt borte. De tingene og skapningene jeg aldri hadde sett, men lengtet så veldig etter å se.

 

 

Det var selvfølgelig skapninger jeg aldri ønsket å se… Fra jeg var liten fikk jeg bestandig beskjed om at jeg ikke skulle gå til brønnen. Hvis jeg noen gang skulle finne på å gjøre det kunne jeg være sikker på at nøkken ville komme og ta meg å dra meg under. Det skremte meg så fælt at jeg gikk aldri til brønnen uten en voksen. For tydeligvis tar ikke nøkken voksene.

Når jeg ble litt eldre flyttet det inn ei jente på gården hos mormor som var litt eldre enn meg. Da mormor hadde den vanlige talen om nøkken, blåste den nye jenta i nesa og visket til meg at det der var bare tull!

 Den dagen var første gang jeg datt i brønn. Heldigvis var det ikke så dypt, men at mormor fikk hjertet i halsen og bestefar ble redd og litt morsk, var i hvert fall sikkert!

 

 

Jeg tenker i mitt stille sind her jeg står i morgningens dis at alle disse skapningene som har vært med oss i generasjoner, har faktisk vært med på å indirekte “beskytte” oss fra hva som virkelig kunne gått galt.

Jeg var redd da, men jeg er virkelig takknemlig nå. Alle de vakre eventyrene som har tatt meg med til steder jeg ikke trodde fantes selv ikke i fantasien.

En barndom uten fantasi og eventyr… Det kan jeg faktisk ikke forestille meg!

Hvilket eventyr husker du best fra din barndom? <3

#eventyr #bardom #lærdom #livet #elske #barnslig #dis #morgen #natur #natureheart #lykke 

 

 

 

For nesten en uke siden var jeg på konsert… En skikkelig bygde konsert, der alle danser swing og morer seg. Det høres kanskje litt rart ut, men jeg pleier alltid og stå litt i bakgrunn av folkemengden og se etter noen som kan danse. Jeg elsker å danse!<3 Det er ikke alltid jeg finner noen, men den dagen fant jeg ett par som var skikkelig flinke! Etter en stund gikk jeg bort til de og lurte på om jeg kunne få en dans. Et litt nølende ja, men et ja var det i hvert fall. Vi endte opp med å danse hele kvelden, alle tre. Det var skikkelig morsomt. Jeg gledet meg over at etter en lang stund uten dans, var det endelig min tur igjen!

 

I går fikk jeg plutselig en invitasjon på Facebook til sommeravslutning for danseklubben her i nærheten, som jeg ikke visste eksisterte… Kanskje jeg leitet litt dårlig… hehe!

 

Jeg kjente ingen som skulle på avslutningen, og jeg hadde blitt informert av de jeg møtte på konserten at jeg mest sannsynlig ville være den yngste… Jeg tenkte for meg selv, “hva så!” Ung eller gammel, liten eller stor… Alle kan danse med alle!

 

Jeg bestemte meg for å dra. Jeg fortet meg å bli ferdig med fjøsstellet og kom meg av gåre. Når jeg hadde funnet frem, ble jeg sittende i bilen en liten stund og kjenne på følelsen av at jeg var spent! Jeg visste jo ikke hva jeg gikk i møte… Jeg gikk ut av bilen og mot lokalet.

 

 

 

 

 En vakker dame satt alene på trappen og tok litt luft. Jeg spør med et smil om munnen “Er det her det er dans?” Hun ser på meg og smiler tilbake og sier “ja, skal du også danse?”. Vi står og prater litt før vi omsider går inn i lokalet, hvor jeg sier til henne at “jeg slår meg ned sammen med deg” Hun svarer “ja, selvfølgelig”.  Hun forteller meg om sin første dag i danseklubben, og hvor takknemlig hun var for at det var en som virkelig tok henne under vingen og tok henne godt imot.

 

Jeg kunne ikke tenke noe annet om henne. Hun var min vinge! Hun var fantastisk med meg. Før jeg rakk og tenke noe mer på det var hun borte og snakket med en mann. Jeg kunne se hun snakket på mine vegne.

 

Etter en liten stund kom han mot meg og lurte på om vi skulle danse, jeg svarte selvfølgelig “ja”. Det var skikkelig gøy.

 

Jeg må innrømme at jeg har noen fordommer mot folkene som bor på landet (jeg er jo en av de). Det er ikke lett å komme inn på de. De har i mine øyne lett for å bli sittende å snakke om deg istedenfor å komme bort og slå av en prat. Denne gangen skulle jeg ikke la det skje! Jeg ville at de skulle snakke med meg, og ikke om meg. Jeg var tross alt der! Jeg tok meg sammen og gikk på hilse runde. Det viste seg at denne gangen kunne jeg nesten legge fordommene mine på hylla. Alle tok meg kjempe godt imot, men de fleste var veldig nysgjerrig på hvem jeg kjente og hvorfor jeg hadde kommet. Det er forståelig… Vi er alle nysgjerrige… hihi!

 

Etter denne kvelden satt jeg igjen med en enorm lykke følelse, over å ha møtt denne vakre damen som tok meg så godt imot! Det er utrolig hvor stor forskjell det kan gjøre at kun en i et nytt miljø aksepterer deg! Jeg tror jeg kan si med hånda på hjertet at jeg aldri har opplevd å bli tatt imot med en så godhet av en person som ikke kjenner meg noen gang.

 

Til deg vakre dame vil jeg bare si…

 

TAKK <3

 

 

 

#motivasjon #natur #dans #meg #hoppidet #fordommer #takk #godhet #nyemennesker #nytt #opplevelse #livet #livetmitt  # birkenstock #ikkespons

 

I dag har jeg satt meg inntil husveggen, for å nyte solen. Fuglene kvitrer, og Healy står i stillhet og spiser gress litt lengre borte. Dette er en fin dag! Jeg nyter varmen mot huden og den lette sommer brisen som kiler meg under føttene. Jeg er lykkelig! Slike dager som dette er fantastisk!

Da jeg sitter her ute å ser utover jorder, fjell og daler fanges blikket mitt av alle fargene som sommeren bringer med seg! Ikke bare er det grønt og fint overalt, men alle de vakre blomstene som pryder landskapet! Dag og natten har overtatt hushjørnet, urtene og grønnsakene vi har sådd langs veggen begynner og komme til synet. Det virker som alt liv blir enda mer i live om sommeren! Alt som lever ønsker at morder natur skal se dem fra deres beste side. I hvert fall ser det slik ut! Bare ta deg tiden til å se på hvordan for eksempel blomstene retter seg opp i all sin prakt om sommeren. 

 

 

 

VAKKERT!!

 

 

 

De to hestene på gården som om sommeren går ute hele tiden, har også tatt turen bort for å hilse på. De lager høye klare vrinske lyder mens de fornøyd spiser gresset sitt. Det må være helt utrolig deilig å få lov å være ute hele tiden og bare nyte dagene!

Jeg kan ikke beskrive hvor takknemlig jeg er for at jeg per i dag er i en situasjon slik at jeg kan nyte naturen til det fulle, og kombinere dette med en fulltidsjobb.

 

 

 

En tanke som kom til meg mens jeg satt og nøt solen var… Tenk hvis jeg aldri hadde tatt sjansen jeg gjorde for nå litt over ett år siden, og sluttet jobben jeg ikke trivdes i… Tenk hvis jeg ikke hadde hatt troa på en bedre hverdag for meg! Tenk… Da hadde jeg fortsatt sittet inne på et kontor i Oslo i dag og sett på solen utenfor, uten å ha muligheten til å gå ut og nyte den.

Tenk hvor lite, men samtidig så mye som kan gjøre en så enorm forskjell! Bare det at jeg sluttet i jobben jeg hadde, gjorde livet mitt ufattelig mye bedre! 

Jeg sitter igjen men en følelse av takknemlighet, en takknemlighet ovenfor meg selv over at jeg har kommet så langt at jeg lever livet mitt slik jeg ønsker det, og at jeg ikke tar meg bryet av å tenke på hva folk mener om hva jeg bruker livet mitt til!

Jeg ønsker å minne alle inkludert meg selv på at dette livet er vårt, og ingen andres, så gjør det som gjør deg lykkelig!

 

Slutt og tenk hva hvis… og bare hopp i det! Min erfaring har vært at det gir best resultater!

 <3

 

 

#hvahvis #natur #farger #natureheart #lykke #utsikt #hoppidet #endring #motivasjon #mittliv 

 

 

Når jeg får brev av deg er det som om jeg sitter i samme rom som deg. Det er ikke som en melding på facebook eller en vanlig SMS. Du er der, og snakker til meg… Når jeg åpner postkassa og ser det har kommet brev, blir jeg så glad. Jeg har funnet meg selv ved postkassestativet hoppende og dansende fordi jeg føler en så enorm lykke ved brevets ankomst. Det er akkurat som om det har kommet en pakke i posten, bare til meg, men i form av ord.

Et brev kan inneholde så mangt… Hemmeligheter, nyheter, ønsker, samtaler, diskusjoner… Egentlig ALT! Det er like spennende hver gang jeg skal til å åpne et brev. Hvem er det fra? Hvilken informasjon møter jeg? Det er så spennende! Jeg får sommerfugler i magen og kan nesten ikke lese brevet fort nok! Samtidig står jeg aldri ved postkassen og leser brev. Jeg gjør det til en begivenhet!

 

 

 

Når jeg kommer inn døra hjemme, lager jeg meg en koppe te, tenner lys, setter meg godt til rette i sofaen, med et teppe over meg… Så kan det starte! Jeg leser ikke så fort egentlig, men nøye. Uansett hva som står i brevet så gråter jeg nesten hver gang! Jeg er så takknemlig… Takknemlig for at du har sendt brev til meg, at du velger å dele livet ditt med meg i form av ord, at du tok deg tid til å velge ut ord nettopp til meg! Jeg er ydmyk og føler æren stiger innover meg. Ja, jeg føler meg rett og slett beæret over å ha noen jeg kan sende og motta brev fra!

Hva er egentlig grunnen til at vi omtrent ikke sender brev lenger?

 

 

 

Er det fordi vi er for utålmodige? Lever vi i et samfunn basert på umiddelbare svar og spørsmål? Jeg har følelsen av det! Man kan ikke lenger vente med å svare på en melding til etter man har spist eller gjort noe annet, fordi da kan det hende at man går glipp av noe! Man MÅ være tilgjengelig hele tiden for å henge med i vennegjengen, ellers så blir man lett utenfor fordi man såkalt “ikke følger med”.

Er det virkelig det som skjer? Kravet om å være tilgjengelig er så viktig at, om man ikke er tilgjengelig så er det nesten det samme som at man ikke ønsker å være med på det som skjer… Min mening er at det kanskje hadde vært sunt for oss alle og ikke være så tilgjengelig hele tiden. For meg selv har jeg dager hvor jeg setter telefonen på flymodus og bare kobler helt av, og kan være bare meg og øyeblikket her og nå. Det er i disse stunder jeg kan sette meg ned med penn og papir og skrive brevene mine. Jeg sender ikke alltid til noen som svarer på brevene mine. Noen ganger sender jeg brev bare for at de jeg sender til skal vite hvor mye jeg setter pris på de!

Det er faktisk veldig deilig!

Har du noen gang forsøkt å gjøre deg selv litt mindre tilgjengelig?

Hvis ja, hva skjedde egentlig?

 

 

 

Det er sol i dag også! Jeg er helt overveldet… Jeg vet ikke hvor mange uker vi har hatt Syden vær nå. Jeg føler meg så utrolig heldig! Deilig med virkelig norsk sommer. All den vakre naturen man blir oppmerksom på når sommeren virkelig slår til! Det er noen år siden sist jeg kan huske en sommer som denne.

I går satt jeg på trappa og tenkte på et spørsmål jeg fikk for en stund siden “Du har nå bodd her ett år, hvorfor har du ikke hentet flere ting til leiligheten din?” Denne personen har et poeng tenker jeg: “Hvorfor har jeg egentlig ikke hentet flere ting?” Jeg kom raskt til konkusjonen om at jeg føler jeg har mer enn nok, sånn det er nå. Jeg har to hyller med klær, noen sko, litt elektronikk, oljene mine, bilder og bøker. Det er det jeg eier i leiligheten min per nå. Den var full dekorert når jeg kom, så møbler trengte jeg ikke. Det er fargerikt og flott! Tre forskjellige gardiner, en rød komfyr, filleryer og en rød sofa. Jeg er veldig fornøyd, spesielt med de gule veggene! Elsker de <3

 

 

 

Hvor mye ting trenger vi egentlig?

For meg er det ikke de fysiske tingene som betyr mest, isteden er det folkene jeg har rundt meg, naturen og opplevelser jeg kan være med på! Når jeg tenker tilbake på hva jeg har vært med på i mitt 25 år lange liv, så begynner det å bli litt… Det er jeg veldig takknemlig for!

Det som gjentar seg når jeg skal fortelle om det jeg har vært med på er det ikke luksusen ved turen eller alle tingene jeg nevner. Det er alltid folk, latter, små hendelser man ikke var forberedt på, folk som stiller opp, et smil man fikk langs gaten av en fremmed person eller for eksempel en blomst som var plukket i veikanten… Det er de tingene som virkelig betyr mest for meg, som virkelig bringer frem lykken i livet! De små ikke materialistiske tingene i hverdagen som somregel ikke koster noe!

 

 

 

Har du noen gang tenkt på hva du forteller om når du skal gjengi en episode av ditt liv? Er de materialistiske tingene eller er det noe annet som dukker opp først?

I vårt samfunn i dag er det veldig press på hvordan vårt materialistiske ståsted ser ut. Hvordan alle andre oppfatter oss. Hvordan vårt uttrykk utad er for samfunnet. Er det virkelig slik vi vil leve? Jeg sier ikke at noen ting ikke er viktig, men er det nødvendig å ha en hel haug, eller å bytte ut all innredning i tid og utide bare for å følge moten? Hmm?

Det viktigste tenker jeg er at hver og en er lykkelig med de valgene de selv tar. Hva naboen, klassekameraten eller en tilfeldig person på gata tenker er virkelig ikke viktig!

Bare ha det i bakhodet at:

“De beste tingene i livet er ikke ting!”

 

 

#ting #natur #samfunnet #norge #opplevelse #tanker #sol #sommer #blomster #kjærlighet #mennesker #natureheart #foto #lykke #meg