I dag fikk jeg æren av å se resultater av hardt arbeid. Jeg var ferdig med den siste runden med melking, og alle geitene ble sluppet ut. Til vanlig ville de ventet på meg slik at jeg kunne fulgt de ut på beite, men ikke i dag. I dag løp de rett ut på beite, skrikende av glede uten å snu seg en gang. De hadde fullt fokus utover…
Jeg ble stående igjen, og høre lyden av løpende geit oppover veien, for så å se at de tok av sted ut på myra. Gjett hvor de gikk! Utrolig, men de gikk nettopp der jeg har fulgt de nå i flere uker. De gikk akkurat der de skulle! Jeg kjenner at jeg er stolt over at de endelig klarer å gå alene, men også litt lei meg for at maten kanskje må spises inne i dag.
Det kan kanskje høres litt rart ut, men det er utrolig masse jobb å gjøre de trygge på beite, når det er et år siden sist de gikk der. Geiter er VELDIG skeptiske dyr og reagerer på de miste lyder, og elsker rutiner. Det er derfor en “liten” utfordring å komme dit at de går å beiter helt selv. Det er en skikkelig milepel for sommeren.
I dag var endelig dagen kommet!
Maten ble selvfølgelig ikke spist inne i dag heller… Jeg fant meg en fin plass i nærheten der jeg hadde med meg tekoppen, skive og kjeks <3 Det var fortsatt så tidlig på dagen at det var foreløpig ingen turister på Prestholt! Nydelig med litt alene tid. En helt fantastisk start på dagen!
Det er ikke mange dagene jeg har vært borte… Det er faktisk bare to! Det føles så kort, men så lenge. Tenk at på bare to dager så har kjeene blitt større. Det er akkurat som om geitene kjefter på meg når jeg kommer i fjøset. Det er spesielt ei som lager en skikkelig konsert. Det er akkurat som om hun sier: “Hvordan våger du og bare reise fra oss?”.
Da vi var ferdig å melke og turen gikk ut på beitet fikk jeg føle på akkurat det de mente. Alle kom bort til meg og skulle vise sin takknemlighet, men det var også to som kom smygende opp bak meg og tok et godt tak i håret mitt og dro til! Jeg er ikke hårsår, men jeg følte hele håret skulle bli geite mat. Tenk på det… Om jeg hadde gått ut på beitet og kommet tilbake uten hår. Det hadde hvert komisk!
Geitene sto ved siden av meg så lenge i dag, at noen av de kom litt i bakkant av flokken og begynte og hyle. De ville så absolutt ikke være alene. Jeg kan tenke meg de satt med noe av den samme følelsen som når man velger lag på kanonball… Det er et lag man helst vil være på, og de forsto nå at den sjansen var på vei til å gå fra de! De ville ikke være på mitt “lag” for å si det sånn!
Etter en stund satt vi igjen med fire kje som ikke ville gå fra oss og tre av de lå rundt meg der jeg satt! En enorm kjærlighet, men kanskje ikke den dagen de hadde sett for seg. En dag i fjøset!
Det er så hyggelig med dyr, uansett hvor lenge man er borte kommer velkomst komiteen og tar deg “godt” i mot hver gang man kommer hjem. Denne gangen kanskje litt aggressivt, men, men.
Tankene er et eneste stort kaos, dagene går og jeg vet ikke en gang hvilken dag det er når folk spør… Ikke det at jeg vet det til vanlig heller! Det er andre ting som er viktigere tenker nå jeg! Dagene og timene går så i ett at jeg tenker aldri på hvilken dag det er, bare på hva som skal gjøres i løpet av dagen. Før jeg vet ordet av det så var det kveld igjen, og jeg går en ny dag i møte.
Jeg har tenkt litt på dette med tid. Hvor lang tid har vi egentlig? Når vi sier “Det kan vi vente med til neste uke…” Stiller jeg meg selv spørsmålet:
KAN VI EGENTLIG DET?
Hvor lang tid vi er tildelt her på jorden vet man aldri. Neste spørsmål som kommer opp er da… Lever jeg livet mitt slik jeg ønsker det? Elsker jeg livet mitt slik det er per i dag? Svaret på dette spørsmålet varierer, noen dager er svaret tydelig “JA” og andre dager er det “NEI”. Når jeg stiller meg selv disse spørsmålene og jeg kommer frem til at jeg egentlig ikke er så lykkelig med et eller flere av valgene mine lenger, setter jeg meg ned for å finne ut hva som har endret seg. Når jeg har kommet frem til hva jeg ikke er fornøyd med lenger, setter jeg meg ned og drøfter min egen livssituasjon objektivt med meg selv, for å finne ut hvordan jeg skal gå frem for å komme meg inn på rett sti igjen. Det høres kanskje rart ut og drøfte noe med seg selv på denne måten, men det er faktisk ganske effektivt. Merker jeg at jeg blir inhabil mot meg selv, diskuterer jeg det med en venninne, så kommer vi frem til en løsning sammen.
Jeg ønsker til en hver tid og bruke livet mitt på alt som bringer med seg glede og lykkefølelse! Noen ganger tar jeg feil av hva jeg tror jeg vil like og da slutter jeg. Ganger sånn som nå, hvor jeg finner noe jeg virkelig liker, blir jeg. Dette er kanskje vanskelig å forstå for noen, men for meg er det viktigste lykke, trivsel og gode mennesker. Ikke finest bil, hus og hva naboen sytes om det jeg gjør. Det er selvfølgelig viktig med penger, fordi det trenger man for å klare seg i dagens samfunn, men det er til syvende og sist ikke det som er grunnen til at jeg er lykkelig. Dette er selvfølgelig forskjellig fra person til person hva som gjør en lykkelig, men for meg er det dette som er realitet!
Jeg må innrømme at jeg blir skremt når noen klager over livet sitt, men ikke gjør noe med det. De bare sitter der og misunner andres liv… Hvorfor ikke gjøre det beste ut av ditt eget! Det er ingen andre enn deg selv som taper på å leve et liv du ikke vil ha.
Prioritet nummer 1!
Finn ut hva som gjør deg lykkelig og hold deg på den stien!
DU VIL IKKE ANGRE, DET GJORDE I HVERT FALL IKKE JEG <3
Kroppen sitrer etter dager uten gjøremål, bare noen dager hvor jeg kunne sittet i ro hele dagen og ikke gjort noe annet enn det som hadde falt meg inn der og da. Jeg kjenner på en følelse av at kroppen forsøker å sove, men kan ikke fordi den må være våken. Jeg er jo på jobb… Lange dager med fantastiske øyeblikk kan ikke erstattes. Jeg trives i natures selskap! Der jeg får tillatelse til å boltre meg i solens stråler, vindens friske bris og til tider stormende pågang. Jeg er takknemlig for alt jeg får oppleve på daglig basis som beriker livet mitt med kjærlighet, utfordringer, latter og til tider frustrasjon.
De to siste dagene har hvert utfordrende… Geitene ønsker ikke å gå sammen med meg ut på beite, de vil gå alle andre veier enn der jeg ønsker. Jeg og min nye medhjelper for sommeren ender opp med å løpe frem og tilbake foran flokken for at de skal få snudd og gått en annen vei. De stilner endelig til og roen senker seg… I det minste for en liten stund!
Turister så langt øye kan se gjør utfordringen større, da geiter er utrolig sosiale dyr og blir veldig nysgjerrige når det er nye mennesker som vandrer rett gjennom flokken. Til tross for all skilting som er gjort, med intensjon om at geitene skal få lov å gå i fred på beite, oppsøker folk flokken og vandrer rett gjennom. Jeg har ingen ting i mot turisme, men når man kommer på en ny plass så ser jeg det som en selvfølge at regler som er forbeholdt stedet (i vårt tilfelle beitemark) blir overholdt, men det kan jeg tydeligvis ikke forvente.
Jeg blir frustrert over at folk ikke kan respektere dyrene nok, til å la de få lov å være i fred. Isteden så mater de geitene med alskens “mat”… Det er langt i fra mat, men turistene bryr seg ikke fordi geitene spiser det… Selv om vi forteller dem nok en gang at de ikke skal mate geitene, gjør de det… Eneste grunnen til at de spiser det man gir de er fordi de er nysgjerrige! Hadde man latt være slik som ønsket, hadde det ikke vært noe problem. Det som skjer når man “mater” geit (eller andre dyr) med alt fra tobakk til brødskiver og annet tull er at de blir skikkelig syke og kan i verste tilfelle dø.
Vi sitter hver dag og “gjeter” TURISTER og IKKE GEIT grunnet nettopp dette! Hvordan skal naturen og dyrene som tilhører i habitatet få leve i fred om man som utenforstående turist, ikke tar hensyn til retningslinjer som blir vist på store skilt før man går inn i et nytt område. Det har jeg virkelig ikke noe svar på…
Jeg blir lei meg på geitene sine vegne som prøver å spise maten sin i fred og ro slik at de kan produsere melk, og på bøndenes vegne som forsøker å holde stølsdriften i Norge i gang.
Det som kan være faren om ikke turistene som besøker slike områder ikke respekterer retningslinjene slik at geit og turister kan gå på samme området, vil det føre til at man til slutt ikke kan reise på stølen om sommeren fordi turistene gjør geitene syke og ødelegger deres beitemønster.
SPØR dere om informasjon om geitene eller området så svarer vi mer enn gjerne. Vi ønsker å dele informasjon med dere slik at den kunnskapen vi sitter på om våre husdyr skal leve videre og ikke bli ukjent for det allmenne folk, men det er jeg redd det allerede har blitt. Hvor lenge er det realistisk at vi er her om dagens ødeleggelse av flokken vår fortsetter?
Jeg spør dere turistene som IKKE leser skiltene og IKKE tar hensyn til dyrene våre… Hva mer skal vi gjøre for at dere skal forstå alvoret?
Til slutt jeg ønsker å TAKKE alle dere som er flinke og tar hensyn til naturen og dyrene! Tusen takk dere er unike! <3
Det er nydelig vær ute og jeg har nettopp kommet hjem fra beitet med geitene. I fjor hørte jeg bonden snakke om at det var et veldig fint sted å bade i elven litt ute på myra, men grunnet veldig dårlig vær i fjor så ble det ikke noe bading… I år er det nye muligheter!
Jeg tok med meg såpe, nye klær og Healy og gikk utover myrene for å se om jeg kunne finne denne flotte plassen de hadde snakket om. Etter en liten gåtur var jeg der. Flere små elver som rant mellom steiner og fjellknauser. Et bitte lite fossefall og en kulp nede i bunnen. Dette måtte være plassen! Så vakkert<3 Det er helt utrolig å finne noe slikt som dette… Virkelig! Dette er et øyeblikk som blir lagret i hjertet mitt!
Jeg rigget meg til med håndkle og såpe mens jeg forsøkte å finne den letteste måten og komme meg ut til kulpen uten å falle på de glatte steinene, men så endte jeg opp med dette isteden…
Se for deg et kvinnfolk på nesten 180cm krype ut til midten av elven for så å nesten falle… Latterkrampen kommer, og gir seg virkelig ikke. Så er det tid for innsåping av håret og det lille det er av vind kommer akkurat da, og blåser mitt eget hår inn i øynene mine slik at jeg ikke klarer å åpne dem, hvor jeg kommer til konklusjonen om at jeg skal fra stående posisjon bare duppe hele hodet under vann for å få ut såpen. Jeg ender til slutt veldig fornøyd sittende i elva med såpe over alt! Jeg tenker for meg selv at jeg endte opp med å få vasket håret i hvert fall… Kanskje ikke like grasiøst og idyllisk man kanskje kunne se for seg med disse omgivelsene, men, men. Det resulterte i hvert fall i en god latter!
Da jeg først klarte å være litt stille kunne jeg høre elven veldig tydelig klukke og fuglene kvitre og idyllen kom krypende tilbake! Jeg satte meg på en steinhylle midt i det lille fossefallet for å tørke, det var helt magisk! Så høyt oppe på fjellet og det var faktisk vindstille, blåhimmel og sol! Wow!
En rolig gange preger morgen timene. Jeg har smurt matpakke som er med i venstre jakkelomme. Det er skyfri himmel og litt vind. Det er virkelig det jeg kaller perfekt! Geitene går ut på myra etter meg som om alle andre muligheter ikke fantes… Herlig! Etter to timer har vi funnet den perfekte plassen. Det er litt nedi en grop, der alle finner roen. Enten de beiter videre, eller har lagt seg ned for å jorte! Det er så fredelig. Ingen andre lyder enn den trygge lyden av pust og en svak smatting. Jeg observerer de fra avstand der jeg kan se noen sliter med å holde holdet oppe. De er slitene og slapper virkelig av i den trygge gropa!
Jeg legger meg ned på en tue og slapper av og nyter roen som har senket seg over hele flokken! Tenk så heldig jeg er… fint vær, og over 200 geit og dele dette med!
Jeg tar meg selv i å nesten sovne, men kvikner fort til igjen. Bare tanken på og sovne fra flokken, og våkne opp og alle er borte driver søvnen bort! Jeg ligger der og kjenner vinden i håret og varmen av et lite kje som har slått seg til ro helt inntil meg <3
Jeg ønsker at dette aldri skal ende! Den lykken jeg kjenner på nå ønsker jeg at aldri skal forsvinne! Jeg ligget her for alltid, tenker jeg!
Jeg finner ikke ord på hvor takknemlig jeg er akkurat nå!
Tusen takk, vakre jentene mine! Dere er unike! Elsker dere <3
Sola står høyt på himmelen allerede, og jeg sier til bonden selv “I dag kommer det til å bli en fin dag” klokka var ikke mer enn 07.00, men allikevel var det litt varme i været! Sånne dager som dette er helt unike <3
Da vi hadde melket noen omganger, fant vi ut at vi skulle ta frokosten ute på beite sammen med geitene. Jeg gikk inn og smurte fire skiver til oss hver. Et godt lag med meierismør og ost på toppen! Gleda meg allerede.
Ferden gikk ut på beitet, langt opp under Hallingskarvet. Det er bare andre dagen geitene er på beite så de er fortsatt veldig avhengig av oss som ledere av flokken. Da jeg først hadde kommet meg et godt stykke opp mot Hallingskarvet så jeg at jeg hadde mistet halve flokken. Da bar det ned igjen for å hente de. Får virkelig god trim når jeg går opp og ned disse bratte bakkene! Fantastisk, kunne ikke vært bedre faktisk! Etter mye frem og tilbake fikk jeg og bonden samlet geitene og ført de videre innover i fjellet.
Etter en stund fant vi oss en bakke der alle geitene slo seg til ro for å beite, mens vi spiste matpakka vår. Å… som jeg gledet meg til den matpakka! Skulle tro det var reine gourmet maten, men litt klemt brødskive smaker så fantastisk ute på tur! Vi satt der en stund hvor geitene bare gikk rundt oss i fred og ro, og ingen av oss sa et ord! Dette var virkelig en fantastisk start på dagen. Det kan virkelig ikke bli bedre nå.
Jeg sitter nå på over 1200 Moh og ser utover fjellene mens jeg spiser matpakka mi, da en enorm takknemlighet fyller hele kroppen min! Da realiteten streifer meg…
Timene bare raser av gåre, det er mye som skal gjøres klart og masse som skal pakkes før vi kan reise på stølen (sommer gården) for sommeren. Jeg gleder meg virkelig. Dette er virkelig høydepunget for meg i løpet av året. Dette blir min andre gang på Prestholt! Nok en sommer fylt med glede, natur og hardt arbeid.
Da jeg i fjor sommer fikk jobben som budeie visste jeg ikke hva jeg gikk til. Det eneste jeg visste var at det kom til å bli hardt arbeid. Innerst inne kunne jeg sikkert ønske at det skulle være slik man ser på norske gamle filmer. Hvor det gjennom kamera ser utrolig idyllisk ut, hvor dagene går etter naturens premisser. Ja, noe av det er slik, men noe latmannsliv er det IKKE!
Nå sitter jeg med bena i kokt benneslevann og en god kopp te mens jeg har tatt en liten pause fra pakke stresset. Jeg er selv ferdig pakket og klart til avreise. Kl 15.00 kommer Nortura med fraktebil for å frakte våre 200 melkegeit opp på stølen.
Det jeg gleder meg aller mest til er naturen og muligheten jeg har til å følge geitene ut på beite og hente de inn igjen. Bare meg og geitene! Det er en ubeskrivelig ro og glede som spres inne i meg når jeg er en del av flokken på den måten! Jeg kan høre alle lydene moder natur gir fra seg og kjenne på vind og vær mens jeg går der… Telefonen er med, men IKKE i bruk annet enn for bilde taking. Det er herlig! Være helt koble fra verden i bare noen timer hver dag er unikt! Jeg er så utrolig takknemlig!
Jeg lurer på om det er snø på Prestholt i dag… Her om dagen snødde det nemlig! Jeg ser for meg et tynt snølag på bakken, hvor sommerens blomster titter frem og det vakre grønne gresset som forsøker og vise sin prakt i takt med sommeren.
